Foto: Terje Pedersen / NTB

Igjen er Norge et offisielt reisemål for Taliban.

NTB melder onsdag formiddag:

Representanter for Taliban fra Afghanistan er nå i Norge og deltar i et dialogforum om Afghanistans fremtid, opplyser UD.

Mannen som i teorien har det øverste ansvaret for å ivareta Norges interesser i utlandet, men som i realiteten ivaretar utlandets interesser i Norge, prøver å få det til å se litt mer respektabelt ut enn Taliban-elitens tidligere luksus­reise til vårt land i privatfly på skatte­betaler­nes regning:

– Det er ikke Taliban-ledere, men grupper som representerer bevegelsen, som er i Norge for å tilrette­legge for inter-afghansk dialog, sier utenriks­minister Espen Barth Eide (Ap) til VG.

Han bekrefter samtidig at det er en konferanse som foregår i Norge i disse dager. Dette er et forum med representanter fra ulike grupper afghanere, som Norge har lagt til rette for, fordi norske myndigheter er bekymret for situasjonen i Afghanistan.

Vi andre er mest bekymret for situasjonen i Norge, og lar gjerne Afghanistan – en framifrå arena for inter-afghansk dialog – seile sin egen sjø.

Men for Barth Eide og UD er det altså motsatt:

– Norge har vært aktive i Afghanistan, også i Taliban-tiden før 2001, og vi var tungt til stede i de 20 årene med FN og ISAF-nærvær. Og vi har ikke tenkt å gi opp det afghanske folk. Det vil i hvert fall være feil å si at vi skulle stoppe kontakten med Taliban nå når de styrer, legger utenriks­ministeren til.

Men hva skyldes denne uavlatelige interessen og gjest­mild­het­en overfor islamister fra voldelige og generelt tilbake­stående samfunn?

Handler det om en slags undertrykt dragning mot machomenn i en over­feminisert og kjønns­forvirret tid? Tør man foreslå konverterings­terapi?

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!