Avståelse av suverenitet til EU foregår raskt og på mange områder, uten reell debatt

Avståelsene av suverenitet til EU foregår så raskt og på så mange parallelle områder, at de folkevalgte fullstendig mister oversikten. Dette skriver førsteamanuensis Eivind Thomassen i Morgenbladet.

Mímir Kristjánsson fra Rødt hevdet nylig at den norske debatten om EU og EØS er en skinndebatt. Debatten handler om visjoner. I stedet burde den handle om den stille norske tilslutningen til EUs utallige direktiver, byråer og regelverk. Disse snevrer kontinuerlig inn norsk suverenitet og sjølråderett, men dette er så teknisk og kjedelig at politikere eller journalister knapt gidder å debattere temaet.

Thomassen mener at spørsmålet om norsk tilknytning til EUs digitale bankoppgjørssystem er et godt eksempel på dette. Det digitale oppgjørssystemet er systemet som sørger for at pengene du bruker forlater bankkontoen din og ender opp på kontoen til butikken du handler i. Norge har allerede et slikt system, Norges Banks oppgjørssystem (NBO), men dette begynner å trekke på
årene. EU har sitt eget system som kalles Target.

Thomassen påpeker at å erstatte NBO med Target vil bety at Norges Bank gir opp sin gamle kontroll med en del av betalingssystemets teknologiske basis. Hva vil dette i så fall bety for norsk suverenitet og selvstendighet i framtida? Kan vi en dag få et EU som bruker kontrollen over et felles europeisk oppgjørssystem som pressmiddel?

Danmark er alt på vei inn i Target. Sverige følger trolig etter. Tatt i betraktning av hvor mye Norge tilpasser seg EU, også med energibyrået Acer, vil det ikke overraske om norske myndigheter følger EU også i dette spørsmålet. Eivind Thomassen etterlyser reell debatt om slike temaer:

Dessverre har brede offentlige oppgjør om teknisk krevende reguleringsspørsmål vært lite fruktbare. Debatten om tilknytning til energibyrået Acer aktiverte mye motstand og mange forslag til lettvinte løsninger, men ingen helhetlige og troverdige alternativer til dagens integrasjonslinje. Den såkalte Nav-skandalen i 2019 viste på spektakulært vis hvor bundet norske folkevalgte politikere er av EØS-reglene, men dette ble knapt debattert. I stedet kaptes journalister og politikere om å vise mest sympati med ofrene for den norske politikken. Her var forresten Kristjánsson selv en av de ivrigste. Disse erfaringene bekrefter dessverre kynikernes poeng om at politikerne er mest opptatt av å samle billige popularitetspoeng i det dagsaktuelle mediebildet. Prinsipielt er det likevel lett å være enig. Det er dypt problematisk i et demokratisk perspektiv når suverenitetsavståelse foregår så raskt og på så mange parallelle områder, at de folkevalgte, for ikke å snakke om folket som har valgt dem, fullstendig mister oversikten. Den dagen kan komme at vi alle etterlyser et eget norsk oppgjørssystem. Det er uheldig om det først da går opp for oss at et slikt system ble avviklet for mange år siden.