FN med klar fordømmelse av Russlands annektering: Kun fem land støtter Putin

FNs hovedforsamling. Foto: AP Photo/Mary Altaffer

En resolusjon som fordømmer Russlands annektering av ukrainske områder ble onsdag kveld vedtatt med stort flertall i FNs hovedforsamling.

NTB-AFP-AP beretter at resolusjonen har vært på trappene i flere dager, og onsdag kveld ble det foretatt avstemning. 143 land stemte for, 5 imot, og 35 land avsto fra å stemme.

Syria, Nicaragua, Nord-Korea og Belarus stemte med russerne.

Dette er land mange mener er blant verdens absolutte «versting-nasjoner» i sammenhenger som har å gjøre med demokrati, menneskerettigheter og ivaretakelse av internasjonal lov. De færreste regjeringer vil se det som en fjær i hatten å få støtte av disse.

Kina, India, Sør-Afrika og Pakistan var blant landene som avsto fra å stemme.

Forut for avstemningen spådde vestlige diplomater minst 110 ja-stemmer for resolusjonen. Resultatet ble at 143 fulgte oppfordringen om å fordømme Russland og Putin-regimets krig.

– Det finnes ikke noe som heter nøytralitet, sa Ned Price, talsmann for utenriksdepartementet i Washington, etter møtet.

Enkelte har hevdet at Russland har bred støtte fra nasjoner rundt om i verden, utenom Nato-landene. Avstemningen i FNs hovedforsamling viser at denne støtten er minimal, bortimot ikke-eksisterende.

– Putin har fått klar beskjed

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier i en uttalelse kort tid etter avstemningen at Russland fortsetter å være isolert.

– Det er ingen andre enn Putin selv som ønsker denne krigen. I dag har Putin nok en gang fått en klar beskjed fra verdenssamfunnet: Denne ulovlige krigen må ta slutt, tilføyer Huitfeldt.

Russland annekterte fylkene Kherson, Zaporizjzja, Luhansk og Donetsk i slutten av september. Det førte til skarpe protester, og saken ble tatt opp i Sikkerhetsrådet. Siden Russland er en av vetomaktene, ble det ikke vedtatt noen fordømmelse av annekteringen her. Men i hovedforsamlingen hadde ikke Russland noe slikt kort å spille ut.

Russisk misnøye

Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia hadde på forhånd oppfordret land til å stemme imot resolusjonen, og kalte den et politisert og provoserende dokument.

Hans oppfordring ble altså ikke tatt til følge av andre enn denne buketten: Syria, Nicaragua, Nord-Korea og Belarus.

Nebenzia gjentok Russlands påstand om at folkeavstemningene er legitime, og sa at «befolkningene i disse regionene vil ikke returneres til Ukraina».

Økende motstand mot Russland

Det har vært flere avstemninger i FN om Ukraina-krigen siden Russland invaderte landet 24. februar.

Nøyaktig én måned etter at krigen startet, stemte FNs hovedforsamling 140–5 for en resolusjon som ga Russland skylden for Ukrainas humanitære krise. Den oppfordret også til en umiddelbar våpenhvile og beskyttelse for millioner av sivile.

Siden den gang har tre nye nasjoner sluttet seg til fordømmelsen, hvilket ikke styrker tesen om at verden utenom Europa/USA står på Russlands side.

Etter annekteringen av Krim-halvøya i 2014 stemte forsamlingen 100–11 for at Russland hadde krenket Ukrainas territorielle integritet og at folkeavstemningen som førte til russernes annektering av halvøya, var ulovlig. Den gang avsto 58 fra å stemme.

Les også: