Translobbyen er under angrep. Denne gangen er det britiske Mermaids som avsløres og mister støtte. Er dette begynnelsen på slutten av galskapen?

Mermaids er en veldedig organisasjon som fokuserer på kjønnsvariable barn, ungdom og deres familier. Med nå er de under etterforskning av den britiske Charity Commission. De mistenkes for å ha skadet barns sikkerhet.

Det nasjonale lotteriet, en av deres viktigste sponsorer, har stanset sin utdeling av 500.000 pund.

I tillegg avslører The Times at Mermaids har promotert noe de beskriver som «for self-identified individuals… who are sexually attracted to children».

Det er altså snakk om pedofili, noe som ikke er ukjent fra translobbyen.

Hva er det med maktpersoner og pedofili?

The Telegraph hevder at Mermaids har sendt utstyr til jenter som ønsker å gjøre brystene flate (binders). Dette dreier seg om jenter ned til 13 år, og foreldrene har ikke vært informert.

En journalist som oppga at hun var 14 år, og klart og tydelig sa i fra om at hennes foreldre ikke ville tillate dette, fikk allikevel utdelt såkalte «binders» av Mermaids.

Videre har Mermaids gitt medisinske råd til tenåringer som bryter med medisinsk forskning, som at hormonblokkerende medisiner er trygge og reversible.

De har også gratulert en tenåring som ønsket «alle operasjoner», altså kjønnsoperasjoner. Rekken av anklager har resultert i etterforskning under mistanke om brudd på reglene om beskyttelse av barn.

Det er ikke første gangen Mermaids er anklaget for sin opptreden med barn, både direkte og på skolene. Blant annet skal de ha presset ansatte på den nå stengte Tavistock-klinikken til å bekrefte barnas kjønnsidentitet, og markedsføre pubertetsblokkerende stoffer.

Dr Hilary Cass found that its model of care was ‘not safe’ for children. She also confirmed that clinicians at the Tavistock had been under pressure to ‘affirm’ a child’s new gender identity, and that the puberty-blocking drugs that are prescribed to this end are largely experimental.

Mange varslere har også tidligere fortalt om hvordan de har angret på sitt skifte av kjønn, og fortalt at barn ble motivert til å endre kjønnsidentitet av klinikken, skriver Fraser Myers i Spiked.

Det er som jeg skrev i min første artikkel om disse transaktivistene: De bryr seg mer om seg selv enn om barn som har problemer. Målsetningen for transaktivistene er å skape flere allierte.

75-80 prosent av barna som er utsatt for kjønnsdysfori (ubehag med eget kjønn), lider også av annen psykiatrisk problematikk. Det kan være autisme, som er svært utbredt blant barn som lider av kjønnsdysfori.

Det kan også være seksuell forvirring: Selv om 80-90 prosent av de barna som lider av kjønnsdysfori aksepterer sin egen kropp etter puberteten, er et stort antall av disse (rundt 80 prosent) homoseksuelle eller lesbiske.

Men dette betyr jo ikke at de behøver å gjøre seg selv sterile og koste samfunnet millioner av kroner i behandling av noe transaktivistene selv krever at vi beskriver som friske mennesker.

Det er for øvrig verdt å merke seg at Tavistock behandlet 250 barn i 2011/12. Ti år senere hadde antallet pasienter blitt tyve ganger så mange (5000).

De få fra myndighetene som uttrykte bekymring om Tavistock ble blokkert av woke-mafiaen i det offentlige.

Mermaids er bare en av mange translobbygrupper som hevder at alle barn har en «kjønnsidentitet», som noen ganger kan være forskjellig fra deres biologiske kjønn, skriver Myers.

Som andre transaktivister krever Mermaids såkalt kjønnsbekreftende tiltak. Alle barn med merkelige idéer skal aksepteres, hvis det dreier seg om å endre kjønn.

Dette minner meg om en kritisk psykolog, som en gang sa:

– Barn tror jo hva som helst. Hvis ditt barn tror han er en hund, kjøper du da inn hundemat?

NRK viste for noen år siden en interessant dokumentar som er verdt å se, for de som er opptatt av slike spørsmål. Kjønnsidentitet – Hvem vet best?

Den er selvsagt ikke tilgjengelig lenger, uten at jeg vet hvorfor. Men Uppdrag granskning lagde tre episoder av Tranståget, lenker nederst i saken. Sendingene fra SVT skapte sterke reaksjoner i Sverige.

Mermaids og andre transaktivister hevder at hvis man ikke aksepterer barns kjønnsforvirring, så tar de selvmord. Men undersøkelser viser at selvmordsforsøkene ikke reduseres etter skifte av kjønn.

Det handler ofte om barn som lider av noe som et kjønnsskifte ikke kan fikse. Derfor er det hårreisende at slike prosesser startes uten foreldrenes samtykke.

Kjendiser som prins Harry, prins William, hans kone Kate og skuespilleren Emma Watson er blant mange som har støttet Mermaids. De har fått støtte fra Starbucks og TV-kanalen ITV. For «kjønnsbekreftende» tiltak har blitt woke.

De som har protestert har blitt erklært som høyreekstreme, fordomsfulle, de er anklaget for hatkriminalitet. Beskyttelsen Mermaids har opplevd fra den såkalte eliten er massiv, og inkluderer Alexandria Ocasio-Cortez, som aldri hadde hørt om Mermaids før de ble kritisert.

Selv nå anklages de som har avslørt Mermaids’ praksis som transfobe.

Men anklagene er for alvorlige. Kanskje dette er enden for translobbyen, skriver Myers.

You can’t help but feel that the trans house of cards is about to come tumbling down.

Jeg tviler dessverre. For avsløringene om barnemishandling, pedofili og ødelagte familier har vart i mange år. Men LGBT-hyllesten fortsetter for full guffe.

Man får bare forsøke å redde sine egne barn. Så kan man håpe at Winston Churchill sine legendariske ord gjentar seg.

Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.

Kirke i Texas har blitt senter for transideologi, beskyttes av ANTIFA med våpen