«Mille og Alina vil ha inkluderende toaletter på skolen: – Det er en «no-brainer» for oss.» Dette er overskriften på en artikkel som to jenter har skrevet på NRK sin plattform.

– Hvis du er en person som ikke identifiserer deg som verken gutt eller jente, så må du ta valget om du enten har lyst til å gå inn på jentedoen eller guttedoen. Og det blir veldig feil for veldig mange, sier Mille Lovise Hult.

Hult kjemper den viktige krigen som omhandler kjønnsnøytrale toaletter som kan brukes av flere kjønn.

– Det er en «no-brainer» for oss, sier hun.

Det er ifølge Hult et stort behov for kjønnsnøytrale toealetter. Og hun har tross alt erfaring som elevrådsleder.

– Vi ungdom har sett et behov for kjønnsnøytrale toaletter på skolen. Som elevrådsleder er det folk som har kommet bort til meg og sagt at det mangler et kjønnsnøytralt toalett. Det burde vi fikse.

Rent personlig kan jeg ikke huske når jeg selv funderte rundt mitt eget kjønn. Men jeg er jo gammeldags og anser meg selv som et menneske, ikke som en predator. Men det er ikke så enkelt for unge norske jenter.

– For oss er det jo bare inn og ut, mens for andre kan det være ekstremt vanskelig å bestemme seg for hvilken do man skal gå inn på. Og når man kommer ut av doen, så er man kanskje redd for hvem som ser deg, fordi da har du liksom satt deg inn som enten jente eller gutt.

Det er ikke bare inn og ut. Samliv mellom normale mennesker handler også om kjærlighet, empati og omsorg. Man trenger ikke en avvikende seksualitet for å elske.

Man er faktisk jente eller gutt. Slik er livet. Hva er problemet? Hvis man seriøst har problemer med avføring, så er det vel enten fysisk eller (som her) psykisk?

Leona Imperatori (24) fant i ungdomstiden ut at hen er ikke-binær. Et kjønnsnøytralt toalett på skolen hadde vært kjærkomment.

– Det kan være viktig, ikke bare for ikke-binære, men også for andre. Du kan også fremstå som om du har «feil» kjønn dersom du har «feil» stil. Eller om du er trans, sier Imperatori.

«Hen». Et ord som ennå ikke er tatt inn i varmen av den mest brukte norske ordlisten, og som foreløpig er lite brukt i media. Men Leona Imperatori, «hen» er fornøyd med utviklingen i Drammen.

Hen holder til i Drammen, og har sett at de kjønnsnøytrale toalettene har begynt å komme flere steder, blant annet på kulturskolen der hen går.

– Men det er et reelt problem at det ikke er nok av dem. Resultatet blir ofte at jeg rett og slett ikke går på do.

Hvor mange toaletter spesielt designet for dine vrangforestillinger mener Imperatori egentlig at samfunnet skal stille opp med? Er dine dovaner noe vi kjedelige, normale folk skal engasjere oss i?

Det er vanskelig å være ung, og det er vanskeligere for dem som skiller seg ut.

Men hjelpen eksisterer i eget hode. Og no brain er ikke noe man bør skryte av.

Mille og Alina vil ha inkluderende toaletter på skolen: – Det er en «no-brainer» for oss 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!