Det er forbausende å se spriket mellom de offisiøse byråbildene og twitterfeeden. Det er to verdener. Reuters skriver at demonstranter henter utstyr fra en U-haul, en leiebil, når det i virkeligheten er en Soros-finansiert organisasjon som sørger for at aktivistene får våpen til å konfrontere politiet med. Foto: Bryan Woolston/Reuters/Scanpix

En storjury i Louiseville reiste ikke drapstiltale mot noen av politimennene som var med på raidet som førte til Breonna Taylors død. Det fant ikke BLM seg i og gikk umiddelbart ut i gatene under slagordet: Hvis vi ikke får det som vi vil, så brenn det ned.

Butikker ble spikret igjen for tre dager siden. Eierne visste hva som kom.

Det er ingen tvil om at politiet er på defensiven over hele USA. Grunnen er manglende politisk ryggdekning. Hadde dette vært i 70-årene ville køllene vært brukt uten pardon og demonstrantene ville ligget strødd. Den gang var det ingen som lurte på hvem som hadde voldsmonopol.

Nå har det endret seg. Nå har USA fått aktivister og i spissen for dem en mobb som bruker vold i organisert form.

Ikke desto mindre kaller disse progressive selv det minste selvforsvar eller forsøk på å opprettholde lov og orden for «fascisme».

Louisville is going hard for Breonna right now. Every other city is joining them at 7 p.m. pic.twitter.com/qDx9D1s8UY

— Joshua Potash (@JoshuaPotash) September 23, 2020

Det skumle er at den harde kjerne har fått holde på lenge og driver systematisk undergraving, godt hjulpet av Soros-penger. En dame ved navn Holly Zoller hadde leid en varebil som sto beleilig parkert og delte ut opprørsutstyr til aktivistene. Før var det politiet som var utstyrt med opprørsutstyr, nå er det aktivistene, eller Social Justice Warriors.

Det er folk som flyr rundt med maskinpistoler.

USA er ved å få noe som minner om frikorpsene i Tyskland etter første verdenskrig. Disse ble begynnelsen på den voldelige nasjonalsosialistiske bevegelsen. Enhver stat som tillater slike halvmilitære grupperinger å organisere seg, løper en stor risiko. De gir fra seg voldsmonpolet, og overlater det i hendene på folk de ikke har kontroll på.

Det er ikke til å tro at dette er USA.

Bail project organizer Holly Zoller, board member of Louisville’s «Books to Prisoners», delivered riot equipment in a U-Haul ahead of tonight’s violence. pic.twitter.com/7RTh6Fu8JE

— Ian Miles Cheong (@stillgray) September 23, 2020

Vi ser det samme som i andre byer: Ødeleggelseslyst og sadistisk glede over å skade andre som er forsvarsløse.

Protesters surround a man trying to defend his business, and begin smashing the windows #Louisville #BreonnaTaylor #LouisvilleProtests pic.twitter.com/ZeMAuccr4e

— Brendan Gutenschwager (@BGOnTheScene) September 23, 2020

Europa står og ser på USA og forstår ingenting. De tror at USA er ute og kjøre. Det er USA og det er på grunn av vennene til den europeiske eliten. Det klarer ikke europeerne helt å ta inn. Det er ikke Trump-folk som raserer og terroriserer byene. Det er «progressive».

USA har et stort rasekompleks og klarer ikke si mot eller sette på plass noen som spiller dette kortet.

Klarer de ikke se at BLM bruker rase til å sprenge døra åpen og forsyne seg? Men alle de kvinnelige tv-ankrene klarer ikke se dette for hva det er.

Vold i gatene og korrupsjon på toppen

I dag kom rapporten fra etterretnings- og finanskomiteen i Senatet om Biden-familien. Mye var kjent for de som har lest Peter Schweizers bøker. Det var mer kilden som var avgjørende. Man kan ikke avfeie en senatsrapport på 87 sider.

Men man kan forsøke å kvele den i fødselen. Ron Johnson og Chuck Grassley har holdt på lenge for å få ut dokumenter. Departementene nekter, til tross for pålegg. Denne åpenlyse utfordringen av lovformelige pålegg er et varemerke for Obama. Hans administrasjon kunne tillate seg hva som helst, ikke bare når de satt med makten, men etterpå. Obamas folk opptrådte som om det var de som bestemte, lenge etter at Trump var innsatt.

I virkeligheten er ikke kampen over ennå. Demokratene har aldri anerkjent Trump og de er villig til å bruke alle midler for å slå ham.

Men dagens rapport var en strek i regningen. Når katten først er ute av sekken, er det vanskelig å få den inn igjen.