Statseid kinesisk atomkraftselskap bygger vindkraft i Sverige

En enslig «vindsnurra» over svenske skoger. Foto: Svevia.se

Stadig flere stiller kritiske spørsmål til Kina og hvor smart det er å la dem ta seg av byggingen av telenett og annen kritisk infrastruktur i vestlige land. Derfor er det forbløffende at et statlig kinesisk atomkraftselskap står for nesten en femtedel av utvidelsen av svensk vindkraft i 2017-2022.

Det rapporterte Sveriges Radio i helgen, og påpekte at som vanlig med statseide kinesiske selskaper, handler det om oppkjøp gjennom datterselskaper og kreative bedriftsstrukturer.

For ett år siden kjøpte det europeiske datterselskapet til det statseide China General Nuclear Power Corporation (CGN) størstedelen av første etappe til Markbygden-prosjektet i Piteå kommune, et prosjekt som skal bli Europas største landbaserte vindpark. CGN er dermed involvert i investeringer for mer enn 16 milliarder svenske kroner i svensk vindkraft, eller totalt 321 vindturbiner. I tillegg til investeringer i Piteå, gjøres det også investeringer på steder som Bollnäs og Gällivare, melder Sveriges Radio. Oscar Almén, Kina-analytiker ved Total Defense Research Institute FOI, har følgende å si om utviklingen:

«Hvis man ikke ønsker å være konspiratorisk, kan man tenke seg at dette er en investering i fornybar energi, og det er bra for både Kina og Sverige at det skaffes kapital til utviklingen. På en annen siden kan man hevde at denne typen eierskap kan brukes som et pressmiddel mot Sverige» (Expressen)

I følge Sveriges Radio investeres totalt 90 milliarder svenske kroner i ny svensk vindkraft mellom 2017 og 2022, noe som betyr at CGN står for nesten en femtedel av denne nybyggingen. Med bakgrunn i den pågående kontroversen angående Huawei, er det få få svenske medier som har interessert seg for saken.

Sveriges Radio har imidlertid fulgt opp rapporteringen gjennom et kort intervju med energi- og digitaliseringsminister Anders Ygeman, som mener at kinesiske investeringer i svensk vindkraft ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. Dette argumentet hviler på at at Sverige i dag har overskudd på strøm, men det kan selvfølgelig endre seg i takt med den svenske regjeringens mål om at Sverige skal ha 100 prosent fornybar energi innen 2040.

Dette skjer altså samtidig med at CGN ble svartelistet i USA i høst. Dermed har amerikanske selskaper forbud mot å handle med det samme selskapet som nå kjøper store deler av svensk vindkraft. I forbindelse med svartelistingen bemerket blant annet Financial Times hvordan CGN allerede i 2016 hadde blitt tiltalt for tyveri av amerikansk kjerneteknologi, noe som resulterte i en domfellelse året etter:

I august 2017 ble en ingeniør fra CGN funnet skyldig i å ha hjulpet til verving av amerikanske kjernekrafteksperter for å bistå med utvikling av et spesielt kjernefysisk materiale, inkludert teknologi med mulige militære applikasjoner.

Financial Times har også rapportert at CGN er aktive i Storbritannia. På grunn av store investeringer i vindkraft er CGN sammen med andre kinesiske selskaper involvert i utvidelsen av britisk kjernekraft for flere titalls milliarder svenske kroner i Hinkley Point, et prosjekt for å anlegge en 3200 MWe kjernekraftstasjon med to EPR-reaktorer i Somerset, England.

Amerikanske myndigheter advarte britiske myndigheter i fjor om å samarbeide med CGN. Ifølge Financial Times prøver britiske myndigheter også å finne en måte å sperre CGN fra Hinkley Point med begrunnelse i nasjonal sikkerhet, ettersom mye har endret seg politisk siden 2016 da selskapet signerte en avtale om å bygge ut en atomreaktor der.