Illustrasjonsfoto: depositphotos

Den fem år gamle britiske jenta som lokalmyndighetene i London-bydelen Tower Hamlets hadde plassert i en strengt muslimsk fosterfamilie, der det hverken ble tatt hensyn til hennes engelske morsmål, opprinnelige sedvaner eller religiøse tradisjon, er av en dommer blitt beordret flyttet hjem til sin bestemor, skriver The Times.

Det er avisens egen omtale av saken som har avstedkommet beslutningen:

Judge Khatun Sapnara, a practising Muslim, said it was in the girl’s best interests to live with a family member who could keep her safe, promote her welfare and meet her needs “in terms of ethnicity, culture and religion”. The judge ordered the council to conduct an urgent investigation into issues reported by The Times, saying that the newspaper had acted responsibly in raising “very concerning” matters of “legitimate public interest”.

Bydelsmyndighetene hadde ikke reagert fullt så rosende reagert på avisens undersøkelser, men snarere forsøkt å legge lokk på det hele:

When The Times told Tower Hamlets last week of its intention to reveal the council’s decision to place a white British child with a family whose culture, faith and primary language were alien, the local authority tried to block the story. It contacted the East London family court, where the girl’s case was the subject of care proceedings, and told Judge Sapnara that confidential court documents had been unlawfully leaked and publication of an article would be an offence.

Det stakkars barnet – som var omgitt av niqab-kledde kvinner, ofte spiste på gulvet, og hverken fikk snakke engelsk, spise livretten sin eller gå med korssmykket sitt – vil dermed trolig få en adskillig mindre fremmedgjørende tilværelse. Men den demografiske utviklingen ligger an til å skape flere lignende situasjoner i fremtiden: En talsmann for bydelsmyndigheten sier at det ikke fantes noen opprinnelige briter blant de potensielle fosterfamiliene.

På landsbasis er situasjonen enn så lenge motsatt: Det er flere minoritetsbarn som vokser opp i britiske fosterfamilier. Det er da kanskje også greiest hvis man skal ta fullt del i det britiske samfunnet, men oppgaven er like fullt delikat: Barnet står i sentrum, dets behov er viktigst, og uansett bakgrunn møtes ikke disse behovene ved å rykke opp alle barnets røtter.