La Stampas New York-korrespondent Paolo Mastrolilli har intervjuet de nylig kårede nobelprisvinnerne i økonomi Christopher A. Sims og Thomas J. Sargent, fra henholdsvis Princeton og New York University. Begge gir uttrykk for at EU ikke vil overleve dersom det ikke innfører en felles finansmyndighet med ansvar for hele unionens skattepolitikk samt muligheten til å utstede euroobligasjoner.

De legger til at det er illusorisk å tro at man kan redde fellesvalutaen ved å utelukke de svakeste landene. Enten finner man en løsning som inkluderer alle, eller så faller hele prosjektet i fisk.

Sims: «En av studiene vi har gjort, dreide seg nettopp om det svake grunnlaget for pengeunionen. Det ble gjort en alvorlig feil i begynnelsen: Dere har en sentralbank, men det finnes ingen myndighet som kan bestemme skattepolitikken eller utstede obligasjoner. Så i krisesituasjoner som den foreliggende forstår man ikke hvem som har makt til å treffe de nødvendige beslutningene. Fremtidsutsiktene for euroen er dystre hvis dere ikke nokså snart gir sentralbanken myndighet til å utstede euroobligasjoner og koordinere skattepolitikken».

Sargent trekker sammenligningen med USA rett etter uavhengigheten, da de tretten statene innførte felles finanspolitikk og handelsregler, og det ble slutt på at hver enkelt delstat svarte for sin egen gjeld, noe som gjorde at de føderale myndighetene måtte øke skattene for å kunne innfri den felles gjelden. I likhet med situasjonen i dagens EU, var noen av de tretten opprinnelige amerikanske statene også mye dårligere stilt økonomisk og finansielt enn andre. Etter Sargents oppfatning burde dagens EU lære av datidens USA, men han utelukker ikke at europeerne mangler troen på at dette er mulig.

De to økonomenes utspill vil trolig sette mot i talsmennene for europeisk skatte- og finansunion. Men vil det bli mulig å få medlemslandene og deres befolkninger med på dette? Er de rede til å gi avkall på sin uavhengighet?

—

«Soltanto gli Eurobond possono salvare la Ue»