Hans Rustad Itamar-drapene er så horrible at Israel vurderer hvordan utenlandske medier rapporterer dem. Både CNN og BBC blir kritisert for tendensiøs dekning.
Israel føler at hvis de ikke får sympati for en så bestialsk handling, hva skal til? Hvilken holdninger har mediene da til israelere?
CNN får kritikk for å ha satt ordet «terror attack» i hermetegn i overskriften. Som om det kunne sås tvil om at det var et terrorangrep. Regjeringens pressetalsmann Oren Helman skrev en klage til CNN.
Responding to the story headlined «Israeli Family of 5 Killed in ‘Terror Attack,’ Military Says,» Oren Helman wrote Kevin Flower that he was «dumbfounded and astonished» to read that the slaughter of the Fogel family is «what the Israeli army calls a ‘terrorist attack’.»
«Your remarks sound as if we are talking about an IDF ‘claim’ that this was ‘a terrorist attack’ and that this is not necessarily the case,» he wrote. «If this is not a terrorist attack, then what is?»
Helman, saying that «there is a limit to the extent of objectivity regarding such a horrific deed,» wrote that an apology from CNN was in order.
CNN International, in response, said that it does not respond in public to private correspondence. The news organization did issue a statement saying, however, that it was «standard journalistic practice for news organizations to put quotation marks around remarks attributed to third parties.»
Også Reuters blir kritisert. Reuters brukte uttrykket «israelske okkupasjonsstyrker» i en melding, i stedet for IDF.
The global news agency Reuters has denied it used terminology associated with anti-Israel activists after it referred to the Israeli army as “the Israeli occupation forces” in a report on Saturday.
Reporting on the terrorist attack in Itamar on Friday night, in which a couple and their three children were killed by a lone terrorist, Reuters stated: “Troops from the Israeli occupation forces set up roadblocks and were searching the area around the settlement of Itamar, near the Palestinian city of Nablus, for the suspect.”
The phrase was subsequently taken out of later editions of the story.
“Israel Occupation Forces” or the acronym “IOF” are often used by vehemently anti-Israel activists as part of the demonization campaign against Israel.
The editor of the story was Alastair Macdonald, specialist desk editor on the world desk at Reuters in London and former bureau chief of Reuters in Jerusalem. He edited it from reports from Gaza, Ramallah, Jerusalem, Damascus and Washington.
For Israel er dette demonstrasjon av at de internasjonale mediene ikke ønsker å rapportere på en måte som gir Israel sympati. Selv ikke et bestialsk drap. Man velger heller å betone at det dreier seg om bosettere, som om det skulle forklare volden.
Utenriksdepartementet sendte mandag ut en pressemelding som er preget av den samme ambivalens.
Den er kortfattet, men i stedet for en helhjertet fordømmelse, er den tvetydig.
– Jeg fordømmer det brutale drapet på en familie på fem israelere på Vestbredden. Dette er en kriminell handling og de ansvarlige må snarest mulig stilles til rette, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Drapene fant sted i Itamar, en israelsk bosetting på Vestbredden, natten til lørdag 12. mars. Det er ikke kjent hvem som har utført gjerningene.
– Den økende volden mellom bosettere og palestinere understreker betydningen av at man styrker bestrebelsene for å finne en fredlig løsning på konflikten mellom Israel og palestinerne, sier Støre.
Tre tvilsomme punkter:
1. Forbrytelsen omtales som «en kriminell handling», det var det selvfølgelig, men spørsmålet er om den ikke var politisk, eller religiøs.
2. UD kaller drapene for «gjerningene», ikke «ugjerningene». Man undres, er det tilfeldig? Er drap en gjerning – dvs. nøytral form? UD skriver et «det ikke er kjent hvem som utførte»… det er også merkelig språkbruk. Forbrytelsen oppløses i luft.
3. Etter å ha pulverisert og mystifisert forbrytelsen, legger UD den ved døren til den politiske konflikten. Og da gjør man det på en måte som fordeler skylden: man nevner begge parter.
Finnes det noe som helst grunn til å trekke inn den politiske konflikten i en så bestialsk handling? Virker ikke det som at man «forstår» den og at Israel må bære noe av ansvaret.
Israel føler at det skal rammes, også når det utsettes for bestialske handlinger.
Landet rammes hvis det handler, og det kritiseres også hvis borgerne myrdes.
Sympatien er null. Derfor klinger Gahr Støres fordømmelse hul og falsk. Ordbruken dobbeltkommuniserer.
