Amerikansk etterretning mener Iran har mottatt langtrekkende raketter fra Nord-Korea som gjør det mulig for Iran å ramme europeiske hovedsteder. Det viser de avslørte Wikileaks-dokumentene.

The cables also contain a fresh American intelligence assessment of Iran’s missile program. They reveal for the first time that the United States believes that Iran has obtained advanced missiles from North Korea that could let it strike at Western European capitals and Moscow and help it develop more formidable long-range ballistic missiles.

Hvis dette stemmer kan det øke oppslutningen om å stanse Irans atomvåpenprogram med militære midler.

En rekke arabiske statsledere siteres på uttalelser om at Iran må stanses for enhver pris. Saudi-Arabias konge oppfordrerer amerikanerne til å kutte av slangens hode, kongen av Bahrain sier det samme og kongen av Jordan. Dette er ikke sjokkerende, men det er likevel noe annet å få det fra autentiske diplomatiske kilder, ordrett.

Anstrengelsene for å demme opp for og avskrekke Iran er blant de mest spennende temaer ved Wikileaks-lekkasjene, og de kan få politisk betydning, siden dette er en uløst konflikt. Nå får opinionen vite at statsledere i Midtøsten er dypt bekymret for Irans intensjoner.

Lekkasjene dekker både Bush og Obamas politikk overfor Iran. Bush var tynget av Irak, og hadde problemer med å samle oppslutning selv om beskjedne sanksjoner. Obama har fått til mer, men prisen for å få med russerne var å ofre radarskjoldet i Polen.

Irans sterkeste kort er andre lands energiavhengighet. USA har derfor arbeidet for at Saudi-Arabia skal erstatte iranske leveranser til Kina. Kina har fått garantier om permanente oljeleveranser for lang tid fremover. Saudi-Arabia har selv krevd garantier for at Kina slutter seg til sanksjonene mot Iran.

There is also an American-inspired plan to get the Saudis to offer China a steady oil supply, to wean it from energy dependence on Iran. The Saudis agreed, and insisted on ironclad commitments from Beijing to join in sanctions against Tehran.

En måletokk på regionens bekymring for Iran er at Saudi-Arabia og andre har en stilltiende forståelse med Israel om at Iran må stanses.

At the same time, the cables reveal how Iran’s ascent has unified Israel and many longtime Arab adversaries — notably the Saudis — in a common cause. Publicly, these Arab states held their tongues, for fear of a domestic uproar and the retributions of a powerful neighbor. Privately, they clamored for strong action — by someone else.

Men araberne liker å snakke på kammerset. De vil ikke stå frem med sin bekymring, og vil ikke assosieres med USAs eller Israels motarbeidelse av Iran. Denne unnvikelsen provoserte USA.

Yet if the Persian Gulf allies were frustrated by American inaction, American officials were equally frustrated by the Arabs’ unwillingness to speak out against Iran. “We need our friends to say that they stand with the Americans,” General Abizaid told Emirates officials, according to one cable.

Obamas lanserte «ny start og utstrakt hånd»-politikk ble møtt med skepsis: ville han bli oppfattet som svak? Noen allierte fryktet at USA ville inngå en unilateral avtale med Iran og høste de økonomiske fordelene. Men våren 2009 holdt en amerikansk tjenestemann en briefing i Brussel som overbeviste de skeptiske om at USA mente alvor. Obama ville arbeide for mye strengere sanksjoner. Dette overbeviste land som Tyskland.

Men det var en gruppe land som var svært uvillig til å innføre sansjoner, og Sverige var det fremste.

Another section of the same cable was titled “Single Out but Understand the E.U. Foot-Draggers”: Sweden, considered something of a ringleader, followed by Cyprus, Greece, Luxembourg, Spain, Austria, Portugal and Romania.

Italia uthalte en anmodning om ikke å selge 12 raske båter til Iran, som kunne brukes mot amerikanske krigsskip eller sivil skipstrafikk. Italia ga til slutt etter, men da var 11 båter overlevert.

Kina var uvillig til å gripe inn for å stanse eksporten av rakettdeler til Iran.

One cable details how the United States asked the Italians to stop the planned export to Iran of 12 fast boats, which could attack American warships in the gulf. Italy did so only after months of “foot-dragging, during which the initial eleven boats were shipped,” the embassy in Rome reported.

Another cable recounts China’s repeated refusal to act on detailed information about shipments of missile parts from North Korea to Beijing, where they were loaded aboard Iran Air flights to Tehran.

Kina kom «on board» sanksjonene ved at Saudi-Arabia garanterte oljeleveranser. Russland krevde at rakettskjoldet i Polen ble droppet. Obama innfridde, og det virket. Amerikanerne opplyste på et møte i desember at Iran har fått 19 langtrekkende raketter av Nord-Korea. Russerne var skeptiske, men sist måned viste nordkoreanerne frem en slik rakett.

Det er stor frykt for hva Iran har for planer. Araberne har en tendens til å tenke på skjulte motiver: hvis noen er villig til å ofre så mye for å få et våpen så må de ha en bestemte hensikt med det.

As Crown Prince bin Zayed of Abu Dhabi put it in one cable: “Any culture that is patient and focused enough to spend years working on a single carpet is capable of waiting years and even decades to achieve even greater goals.” His greatest worry, he said, “is not how much we know about Iran, but how much we don’t.”