Statsminister Jens Stoltenberg varslet sist uke fra Stortingets talerstol at det skal nedsettes et utvalg som skal vurdere religionens plass i samfunnet.

Av Vårt Lands reportasje å dømme er det et svært luftig prosjekt. Det er vanskelig å få fatt i hva mandatet egentlig går ut på. Men det hele kan minne om et konkordat: et felles rammeverk for religionens plass i samfunnet.

Det er to drivkrefter bak denne tilnærmingen: sekularisering, dvs. avkristning, og islams fremmarsj.

Stoltenberg uttaler seg i svært svevende vendinger om disse spørsmålene. Han tør ikke sette ord på dem. Han bruker bilder og kaller det

«marsjordre» for en samling om felles prinsipper for tros- og livssynsarbeid.

Marsjordre? Er det soldater og kommando vil skal forestille oss? Et merkelig ordvalg. Statsministeren har hatt et svært dårlig grep om verdispørsmål.

Det kommende utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2012. Mandat og sammensetning blir klart om kort tid. Soria Moria 2 varslet en sak om temaet, nå er arbeidsformen klar.

– Det er ikke slik at vi skal gjøre alt helt annerledes, men det er en historisk anledning til å gå gjennom det hele, svarer statsminister Stoltenberg.

..
Det var KrF-lederen som fikk statsministeren til egen religionsdebatt i Stortinget, gjennom en såkalt interpellasjon.

Statsministeren slo fast at religion har vært med på å legge grunnlag for samfunnssett og styreformer. I Norge har religion preget oppbyggingen av institusjoner, verdier og normer.

– Det økende tros- og livsynsmessige mangfoldet beriker samfunnet, men skaper også utfordringer. Derfor har forholdet mellom stat, samfunn, individ, religion og livssyn i sterkere grad kommet på den politiske dagsordenen i Norge og i mange andre land, sa statsministeren i Stortinget.

Statssekretær Hadja Tajik ga et stikkord som var mer opplysende.

La oss nå heller bli oppmerksomme på det beste i religionene i stedet for å bry oss med det verste.

Det lyder besnærende, men har et preg av speider-optimisme. Problemene med religion er alvorlige og stikker dypt. Kanskje man skulle begynne med å la debatten gå fritt?

Jens: Marsjordre for religions-politikk

Statsminister Jens Stoltenberg varslet sist uke fra Stortingets talerstol at det skal nedsettes et utvalg som skal vurdere religionens plass i samfunnet.

Av Vårt Lands reportasje å dømme er det et svært luftig prosjekt. Det er vanskelig å få fatt i hva mandatet egentlig går ut på. Men det hele kan minne om et konkordat: et felles rammeverk for religionens plass i samfunnet.

Det er to drivkrefter bak denne tilnærmingen: sekularisering, dvs. avkristning, og islams fremmarsj.

Stoltenberg uttaler seg i svært svevende vendinger om disse spørsmålene. Han tør ikke sette ord på dem. Han bruker bilder og kaller det

«marsjordre» for en samling om felles prinsipper for tros- og livssynsarbeid.

Marsjordre? Er det soldater og kommando vil skal forestille oss? Et merkelig ordvalg. Statsministeren har hatt et svært dårlig grep om verdispørsmål.

Det kommende utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av 2012. Mandat og sammensetning blir klart om kort tid. Soria Moria 2 varslet en sak om temaet, nå er arbeidsformen klar.

– Det er ikke slik at vi skal gjøre alt helt annerledes, men det er en historisk anledning til å gå gjennom det hele, svarer statsminister Stoltenberg.

..
Det var KrF-lederen som fikk statsministeren til egen religionsdebatt i Stortinget, gjennom en såkalt interpellasjon.

Statsministeren slo fast at religion har vært med på å legge grunnlag for samfunnssett og styreformer. I Norge har religion preget oppbyggingen av institusjoner, verdier og normer.

– Det økende tros- og livsynsmessige mangfoldet beriker samfunnet, men skaper også utfordringer. Derfor har forholdet mellom stat, samfunn, individ, religion og livssyn i sterkere grad kommet på den politiske dagsordenen i Norge og i mange andre land, sa statsministeren i Stortinget.

Statssekretær Hadja Tajik ga et stikkord som var mer opplysende.

La oss nå heller bli oppmerksomme på det beste i religionene i stedet for å bry oss med det verste.

Det lyder besnærende, men har et preg av speider-optimisme. Problemene med religion er alvorlige og stikker dypt. Kanskje man skulle begynne med å la debatten gå fritt?

Jens: Marsjordre for religions-politikk