Et meget interessant bilde: Amariyahs Frivillige møter den store generalen, David Petraeus. Det sier noe om hvilken betydning amerikanerne tillegger sunni-frivilllige som melder seg til tjenste. Det er faktisk en forandring som kan få avgjørende betydning: man har i alle år siden mars 2003 savnet politisk deltakelse fra sunniene, som så sent som i august trakk seg ut av regjeringen. Men det er på grunnplanet engasjementet og samarbeidet oppstår.

På bildet sitter leder av Amariyas Frivillige, Abu Abed, Petraeus i midten, og til høyre sitter Iraks visestatsminister, kurderen Barah Salih, en av de beste Irak har å by på.

Al Qaidas eneste svar er mer vold:

On Saturday, militants bombed the northern Baghdad home of a moderate and highly regarded Sunni cleric, Sheik Wathiq al-Obeidi, who had recently spoken against al-Qaida. He was seriously wounded and three relatives were killed.

The same day, police said a local tribal leader in Albu Khalifa, a village west of Baghdad, was killed by gunmen who stormed his home. Sheik Fawaq Sadda’ al-Khalifawi had recently joined an anti-al-Qaida alliance in Iraq’s western Anbar province.

Men på den måten viser de at de ikke har noe politisk svar, bare mer av den samme drepingen. Deres metoder avslører hva en klok muslimsk lærd har sagt: ekstremister har en tendens til å fortsette å radikaliseres. Deri ligger faktisk et håp for verden. Det kommer aldri noe forhandlingstilbud fra Al Qaida. Det er aldri noe å innfri, en mulighet for kompromiss. Kun underkastelse. Forsåvidt akkurat som med nazismen. Enten eller; og da velger folk å stå imot, i det lange løp.