Hans Rustad Det utdannes ikke prester i det vestlige Europa og kirkene står tomme. Folk ønsker å ha sin egen versjon av kristendommen i fred. Men hvordan kan da kirken bestå?
Tallene er forskrekkende: I fjor ble det ordinert bare 90 prester i Frankrike. Så sent som i 1996 var tallet 566. Prester må dekke mange prestegjeld og menigheter. De har ofte ikke tid til å forrette messe når de forestår begravelser og dåp. Dette gjelder Frankrike, der det ser ut til å være særlig ille. Men samme utvikling ser vi begynnelsen på her. Det snakkes om å sanere antall kirker.
Vi går mot et avkristnet Europa, et Europa der troen er privatisert. Bare 21 prosent av europeerne sier at troen er svært viktig for dem. I USA er det tilsvarende tallet hele 60 prosent. Slikt blir det avstand av.
Den nye paven ønsker å gjøre noe med det. Ikke lett. Men hvis det kan være noen trøst: Jeg synes merke at også kirkens tradisjonelle motstander; det radikale, rasjonalistiske synet, er på vikende front.
Men å rulle tilbake abort, prevensjon, aksept for homofili og likestilling, synes dømt i utgangspunktet.
Derimot kan strengere krav til personlig livsførsel ha noe for seg. Det er en tendens som er tydelig i USA. Men det krever straight talking med de unge.
I Paris vokser det frem alternativer til de etablerte kirkene; menigheter som samles i enkle lokaler. De ønsker nærhet, enkelthet. Det er særlig innvandrere som kommer, hver eneste dag.
Det er et stort spørsmål om islams fremmarsj og ekstreme fløy kan påvirke europeernes trosiver. Vi kan ikke utelukke hendelser som føler til en kristen revival, et ønske om å forsvare den europeiske kulturarv og verdier.
Man må ikke glemme at mennesker lever av og for mer enn materiell velstand.
