George F. Kennan vil for alltid bli husket for «Det lange telegrammet» han sendte fra Moskva i februar 1947. Kennan var blitt alarmert av en naiv oppfatning av Sovjetunionen. Han anbefalte at USA forsvarte seg med alle midler, unntatt militære, mot den sovjetiske trussel. Politikken fikk navnet containment, oppdemming. Den ble retningsgivende for Vestens linje i den kalde krigen, og var oppskriften for suksess.

Kennan var på rett sted, til rett tid, og hadde de intellektuelle evnene. Han fikk en enorm innflytelse på amerikansk utenrikspolitikk i et avgjørende øyeblikk. Som sådan har hele Vesten noe å takke ham for.

The force of Mr. Kennan’s ideas brought him to power in Washington in the brief months after World War II ended and before the cold war began. In February 1946, as the second-ranking diplomat in the American Embassy in Moscow, he dispatched his famous «Long Telegram» to Washington, perhaps the best-known cable in American diplomatic history. It explained to policy makers baffled by Stalin that while Soviet power was «impervious to the logic of reason,» it was «highly sensitive to the logic of force.»

Widely circulated in Washington, the Long Telegram made Mr. Kennan famous. It evolved into an even better-known work, «The Sources of Soviet Conduct,» which Mr. Kennan published under the anonymous byline «X» in the July 1947 issue of Foreign Affairs, the journal of the Council on Foreign Relations. «Soviet pressure against the free institutions of the Western world is something that can be contained by the adroit and vigorous application of counterforce,» he wrote. That force, Kennan believed, should take the form of diplomacy and covert action, not war.

Å kjenne til Kennan er et must. For nordmenn også av sentimentale grunner: Han møtte sin norske kone Annelise Sørensen i Berlin i 1931. De var gift til han døde, fikk fire barn. Kennan lærte seg norsk, og paret hadde også et feriested i Norge!

Persona non grata av Stalin

Kennan hadde tre stasjoneringer som diplomat i Moskva, den første begynte i 1933, da USA og Sovjet åpnet forbindelser. Den siste var som ambassadør i 1952. Alle trodde at han var som skapt for oppgaven, men engasjementet ble brått avbrutt: diplomater ble fotfulgt hvor de gikk og konstant overvåket. Under et besøk i Berlin kom Kennan til å si til en journalist at livet i Moskva minnet ham om tiden som internert i Nazi-Tyskland, med den forskjell at han kunne gå på gaten, men alltid med noen i hælene. Det tålte ikke Stalin. Kennan ble erklært uønsket.

Denne paranoide atmosfæren var noe Kennan merket til fulle under sin andre stasjonering i 1944. Diplomater ble behandlet som om de var smittebærere, sa han.

Motsetningsfylt

Kennan og amerikansk utenrikspolitikk utviklet i seg ulike retninger: han likte ikke den militære opprustningen på 50-tallet, og slett ikke McCarthy-tiden. Mange av de innkalte til Komiteen for uamerikansk virksomhet, HUAC, var hans venner og han vitnet for dem.

På mange måter var Kennan en liberaler, og en dissident. Men det utrolige var at han både var ideologen bak «containment»-policy, og en av grunnleggerne av CIAs avdelingen for hemmelige operasjoner.

Det er virkelig et paradoks.

Kennan var blitt sparket ut av State Department av den nye utenriksministeren John Foster Dulles. Han fikk jobb av broren, Allan Foster Dulles! som var sjef for CIA.

Mr. Kennan had argued for «the inauguration of political warfare» against the Soviet Union in a May 1948 memorandum that was classified top secret for almost 50 years. «The time is now fully ripe for the creation of a covert political warfare operations directorate within the government,» he wrote. This seed quickly grew into the covert arm of the Central Intelligence Agency. It began as the Office of Policy Coordination, planning and conducting the agency’s biggest and most ambitious schemes, and within four years grew into the agency’s operations directorate, with thousands of clandestine officers overseas.

En av avleggerne i den ideologiske krigen var Radio Free Europe, også det et Kennan-initiativ.

Mr. Kennan also played a formative role in the foundation of Radio Free Europe. Seeking ways to use the skills of émigrés from the Soviet Union’s cold-war satellites, he asked a retired ambassador, Joseph C. Grew, to form an anticommunist group called the National Committee for a Free Europe. Backed by the C.I.A., the committee set up Radio Free Europe, which broadcast news and propaganda throughout Eastern Europe. Two prominent dissidents of their times, Lech Walesa in Poland and Vaclav Havel in Czechoslovakia, praised R.F.E. as highly influential.

Man kan si at Kennan var en de som så at kommunismen måtte bekjempes med ideologiske midler, at det var en kamp om hearts and minds. Han var en av arkitektene bak CIAs støtte til kultur og ungdomsorganisasjoner, som venstreorienterte som Kjartan Fløgstad ser på som nærmest samfunnsfiendtlig, som «mørkets gjerninger».

Myten om CIA ble en av venstresidens store glansnumre, som fortsetter til denne dag, i en kanal som NRK 1. Men stor makt, enorme ressurser og en totalitær fiende legger veien åpne for feil, store feil, og det bør ikke underslås.

Dissidenten

Kennan ble tidlig en med avvikende meninger, senere nærmest en dissident: Han mente at USA ikke burde ha tropper i Japan, da det kunne gi Sovjet en følelse av å være omringet. Han foreslo i en forelesning, the Reith-lectures, på BBC i 1957 at man skulle begynne gjensidig tilbaketrekning av soldater fra Tyskland. Tyskland skulle ble gjenforent og nøytralt. Det var bare en liten del av venstresiden som mente noe slikt.

Han var også mot Nüremberg-domstolen, for han mente USA ikke burde sitte sammen med Sovjetunionen som hadde drept millioner av egne borgere.

Til tross for disse avvikende meningene beholdt Kennan en posisjon, og i senere år ble han nærmest legendarisk.

Men det betød ikke at man fulgte hans råd. Han var mot utvidelsen av NATO til Russlands grenser, da dette ville kunne mobilisere de mest antivestlige stemninger i Russland. Det er vanskelig å gi ham rett på dette punkt. Da hadde det neppe blitt noen folkelig revolusjon i Ukraina og Georgia, f.eks.

Noe av den samme manglende touch, kan spores når han mange år senere angrer på at han tok initiativet til den politiske kampen mot kommunismen:

A generation later, testifying before a 1975 Senate select committee, he called the political-warfare initiative «the greatest mistake I ever made.»

Kennan var i mange år professor ved Princeton- universitetet.