A level playing field

Hans Rustad

Norske kom­men­ta­to­rer synes å tro at Norge lever beskyt­tet bak sin språk­mur, slik at det er folk som dem som i det store og hele kan defi­nere hvor­dan utlan­det skal opp­fatte Norge. Det hol­der ikke.

Når Norge blir multi­kul­tu­relt vil også kana­lene til utlan­det bli flere og utlan­det vil inter­es­sere seg for hvor­dan “sam­li­vet” arter seg.

Det vil dukke opp uten­landske stem­mer som kan lese Norge innen­fra. Jfr. Lily Bande­hys kri­tikk av Tho­mas Hyl­land Erik­sen i Aften­pos­ten. Pro­fes­so­ren likte ikke hen­nes kri­tikk av hans teks­ter, og dra­ban­ter ryk­ket ut til for­svar. De ser ikke det iro­niske: en pro­fet for multi­kul­tura­lisme blir kri­ti­sert av en iransk inn­vand­rer for å føre et for­svar for kul­tu­rell rela­ti­visme, slik at det opp­står anti­pati, sær­lig mot mus­li­mer, som ram­mer alle som ser fjern­kul­tu­relle ut. Hyl­land Erik­sen ville ha seg fra­bedt slik kri­tikk, som en annen vest­kant­frue. Han ville ikke godta at de befant seg på samme nivå. At Bandehy hadde rett til å kri­ti­sere ham på denne måten, ved å spørre om Hyl­land Erik­sen hadde skapt et raseri hos Anders Behring Brei­vik. Hyl­land Erik­sen må gjerne anklage andre på høyre­si­den for å ha inspi­rert Brei­vik, men at han skulle gjort det er uhørt, til tross for at Brei­vik selv flere gan­ger viser til Hyl­land Eriksen.

Nett­opp her lig­ger Hyl­land Erik­sen og hans menings­fel­lers fri­kjen­ning av seg selv. De reg­lene som gjel­der for andre gjel­der ikke dem selv.

Men det gjør de og det er et resul­tat av den glo­ba­li­se­ring de har rost og ønsket vel­kom­men i så mange år.

Det blir en level play­ing field. Ingen pri­vi­le­gier for pro­fes­so­rer med fri adgang til norske spal­ter og mil­lio­ner i forsk­nings­mid­ler. Der ute på net­tet fin­nes en objek­ti­vi­tet og lik adgang. Ikke alle tak­ler det. Venstre­si­den sli­ter med det. De vil gjerne ha en sær­rett til å for­tolke og mene. Ytrings­fri­het som privilegium.

Hvis man til­hø­rer de pri­vi­li­gerte vil man ram­mes av det som har vært pri­vi­le­gi­enes pris: blind­het. Det opp­står en blind­sone hvor man ikke greier å se seg selv i for­hold til andre, for man er unn­tatt van­lige men­nes­kers korreksjon.

Det bør de pri­vi­li­gerte tenke over: vi van­lig døde­lige som må slite for våre menin­ger, blir utsatt for en veri­ta­bel storm av mot­fore­stil­lin­ger. Hvis vi over­le­ver er vi der­for ganske godt rus­tet. Vi pare­rer en skur av menings­pi­ler hver eneste dag. Det er ulike måter å rea­gere på. Noen lar indig­na­sjo­nen flomme og her kan de sosiale mediene bidra til at man utvik­ler dår­lige vaner. Men det er for­bau­sende mye reflek­terte menin­ger blant folk. De er bedre enn sitt rykte.

Deri­mot utvik­ler de pri­vi­le­gerte lett ska­van­ker. En av dem er fors­ke­ren Anders Ravik Jup­s­kås, som er etter­spurt av mediene for sin kunn­skap on høyre­eks­treme og høyre­ra­di­kale og høyre­po­pu­lisme - sjel­den venstrepopulisme.

Fre­dag er blitt en “minn lyt­terne om høyre­eks­treme” dag i NRKs mor­gen­sen­ding og sist fre­dag skulle det mobi­li­se­res mot NDL og SIOE. Da var Jup­s­kås god å ha.

Det var en set­ning som Jup­s­kås sa som bet seg fast: at mus­li­mer over hele Europa nå opp­le­ver sta­dig flere rasis­tiske angrep.

Her greide Jup­s­kås å klemme inn flere ting på en gang; først gjør han kul­tur til bio­logi, ved å like­stille reli­gion med noe med­født, dvs. rase.

Men er påstan­den rik­tig: opp­le­ver mus­li­mer sta­dig flere rasis­tiske angrep? Menings­må­lin­ger for­tel­ler om sta­dig større anti­pati, f.eks fra Tysk­land. Men det for­bau­sende er at det er lite fysiske eller sym­bolske utfall. Det er sna­rere påfal­lende at man ikke har sett dette, gitt de sterke antipatiene.

Det Jup­s­kås ikke nev­ner er verre: han sier ingen­ting om kul­tu­rell eks­pan­sjon den andre veien, og også over­fall og tra­kas­se­ring som har den samme rasis­tiske karak­ter, hvis man skal bruke hans egne ter­mer. Jup­s­kås er der­for en fors­ker som bidrar til pola­ri­se­ring ved sine utta­lel­ser. Han pro­vo­se­rer mange lyttere.

Men enda verre er det han sier når man hører hva som skjer med jødene i Europa. Det kom­mer sta­dig flere mel­din­ger om at jøder ikke kan gå i fred på gaten. Selv svenske medier rap­por­te­rer nå om jøder som fysisk trues i Malmø. De kan ikke bo i Roseng­ård, de får hake­kors på døren, blir sik­tet på med pis­tol og trues med å bli drept på åpen gate.

Eller ta angre­pet på den isra­elske ambas­sade i Køben­havn nylig: Den samme mor­gen­sen­ding i NRK hvor Jup­s­kås del­tok, siterte ambas­sa­dø­ren på at han advarte besø­kende jøder mot å gå med kippa i byen, selv på for­holds­vis trygge ste­der. NRK siterte ambas­sa­dø­ren på at det skyld­tes mange mus­li­mer i Køben­havn. Der­med fikk de lagt utta­lel­sen ved hans dør. Men NRK nevnte ikke at boli­gen hans var blitt angre­pet av et tyve­tall ung­dom­mer i for­bin­delse med Gaza-demonstrasjonene: halv­ki­los­tunge sten ble kas­tet inn gjen­nom rutene, det samme ble fyrverkeri.

Jup­s­kås er opp­tatt av høyre­eks­treme. De vir­ke­lig høyre­eks­treme er anti­se­mit­ter. Men svært mange av de Jup­s­kås kal­ler høyre­eks­treme er Israel-sympatisører. Deri­mot er de som Jup­s­kås utro­per til ofre for rasisme, de ver­ste til å mobbe, stig­ma­ti­sere, dis­kri­mi­nere og angripe jøder i dagens Europa. Når Jup­s­kås unn­la­ter å nevne dette begår han der­med et trippel-svik mot sitt fag og sin plikt til å opp­lyse befolk­nin­gen. Han blir selv en populist.

Det ville tro­lig kos­tet Jup­s­kås en del å si dette. Han ville kan­skje ikke blitt han­ket inn til NRK like mange gange. Man han ville beholdt selv­re­spek­ten og respek­ten hos van­lige folk.

At dette er et pro­blem har Jup­s­kås selv inn­røm­met. I et leser­inn­legg i Mor­gen­bla­det i for­bin­delse med hans siste bok, inn­røm­mer han at det er mye “de” ikke vet om høyre­eks­treme, for de vil ikke snakke med fors­kerne. Har det falt Jup­s­kås inn å spørre hvorfor?

Anti­se­mit­tisme er ett av de temaer som gjør at en level play­ing field slår inn; dvs. at det ikke nyt­ter å gjemme seg bak en nasjo­nal mur hvis man farer med fusk og fanteri.

Bruce Bawer bor og lever i Norge og leser de nor­diske språk. Han skri­ver i siste frontpagemag.com om over­fal­lene på jøder i Dan­mark. Ingen lys­te­lig les­ning, ingen god Danmarks-reklame.

In a news story that appea­red on the same day as the edi­to­rial, Jyllands-Posten reported the latest example of these “con­ditions”: both the Israeli ambas­sador to Den­mark, Art­hur Avnon, and the head of Copenhagen’s Jewish com­mu­nity are now advi­sing Jews in that city to stop wea­ring yar­mul­kes and Stars of David and speak­ing Heb­rew loudly in pub­lic – even in neigh­bor­hoods that they think of as “safe.” Asked about this advice, Police Com­mis­sio­ner Lars-Christian Borg told Jyllands-Posten that Jews – and gays, too – should stay away from parts of the city where there is a rec­og­nized “risk of clashes and har­ass­ment.” (Nice eup­he­mism for “Mus­lim neigh­bor­hoods,” that.)

Vi ser her tenden­ser til et mer­ke­lig feno­men: det som det ikke er mulig å omtale på norsk, kan skri­ves om på engelsk, og der­fra hen­tes inn igjen. Det får god­kjent­stemp­let fra et ver­dens­språk, og ufar­lig­gjø­res, og mis­ter noe av sitt tabu­preg. Der­for spil­ler kul­tu­relle over­set­tere som Bruce Bawer og Lily Bandehy en vik­tig rolle. Det sier noe om den offi­si­elle norske tole­ran­sen at Bawer er en ikke-person, for ikke å si en per­sona non grata, og at Aften­pos­tens Knut Olav Åmås tok avstand fra Bande­hys artik­kel på Face­book - det er norsk libe­ra­li­tet i prak­sis. Disse men­nes­kene skulle vært hjul­pet frem, fordi de spil­ler en vik­tig rolle. Men de blir ikke det. De er uromakere.

Anti­se­mit­tisme blant mus­li­mer er også den store hvite ele­fan­ten i Norge. Den befin­ner seg midt i det gode sel­skap, som ikke aner hva de skal gjøre. Samme i Danmark:

the head of the Danish-Palestinian Fri­endship Society, who is also a lead­ing figure in Denmark’s ruling Socia­list People’s Party, recently opi­ned that Hit­ler should have kil­led even more Jews than he did, and went unpu­nis­hed and all but entirely uncri­ti­cized for it; Copenhagen’s mayor cal­led on Jews not to dis­play too many Israeli flags at a recent mul­ti­cul­tural fes­ti­val, an admo­nition that was gene­rally regar­ded as sen­sible: “why pick unne­ces­sary fights?” Why “pro­voke”? Once again pro­ving itself to be morally head and shoul­ders above vir­tually every other major news­pa­per in Europe, Jyllands-Posten cal­led on Danes to rec­og­nize just how dan­gerous it is to respond in a pas­sive and accom­mo­da­ting way to Mus­lim hatred, and urged them to  stand up to it before it’s too late.

Det er ikke de høyre­eks­treme som ska­per et klima hvor det til­syne­la­tende ikke er noe å gjøre med anti­se­mit­tis­men. Men disse spørs­må­lene kan ikke det gode sel­skap stille, for da vil de måtte lufte ut i egen stue.

Bawer for­tel­ler his­to­rien om en kjent dansk gay per­son, som fordi han er kjent fra TV, dag­lig blir tra­kas­sert av mus­limske gutter.

One per­son in Den­mark who has stood up, in at least a small way, is a gay guy in his thir­ties named Jim Lyng­vild. He works as a clot­hes desig­ner and fashion com­men­ta­tor and in recent years has been a fre­quent guest on Danish TV talk shows and a par­ti­ci­pant in a num­ber of Danish rea­lity shows, inclu­ding that country’s ver­sion of Sur­vi­vor. These acti­vities have made him a fami­liar face in his native land.  But one of the unde­si­rable side effects of his rec­og­niza­bi­lity, as the news­pa­per FyensStifts­ti­dendereported last week, is that every time he walks along a pede­strian street in Copen­ha­gen – or for that mat­ter in Odense, a small city on the Danish island of Funen, near the rural vil­lage in which he lives – he finds him­self being cal­led “faggot” or “gay pig.” And as Fyens Stifts­ti­dendeput it, “it’s always the same people who scream at him.”

Sim­ply put, Lyng­vild never gets heck­led by eth­nic Danes. Or by immigrant-group mem­bers who are walking along by them­sel­ves. But he says that when a bunch of “second-generation immi­grants” pass by him on the street – and this hap­pens, he says, pretty much on a daily basis – “I can be sure that they’ll yell at me.” (Now­here in Lyngvild’s article, inci­den­tally, does the word Mus­lim or Islamappearinstead he follows what is now pretty much stan­dard prac­tice in the Euro­pean media, which pre­fer terms like “second-generation immi­grant” and “people with anot­her eth­nic background.”)

Until the other day, Lyng­vild didn’t react to the daily har­ass­ment. In a way, he’d got­ten used to it. He was brought up, he says, “to turn the other cheek.” Which is not to say he ever stop­ped despi­sing and resen­ting this treat­ment by stran­gers. The idea of yel­ling such ugly things at some­body on the street is just beyond his comprehension.

But last Thurs­day he rea­lized he’d had enough. “I came home from Lon­don and was walking through the train sta­tion in Odense. A group of second-generation immi­grants yelled ‘faggots’ at me.” When he got to his house, he was still angry – so angry that he went on Face­book and, in an indiscreet moment, typed out a Danish word that trans­la­tes roughly as “Paki pigs.” Shortly after­wards he thought bet­ter of it and rem­oved the pos­ting. By then, how­e­ver, it had alre­ady attracted con­si­de­rable atten­tion – from, among others, the Danish police, who promptly threate­ned to charge him with racism.

He says he doesn’t care. “Of course I’m not racist. I’m just so tired of not being allowed to defend myself.” He’s also sick of the fact that while people from other cul­tu­res are allowed to declare their cul­tural pride, eth­nic Danes are expec­ted to “shut up” – for to say any­thing sug­ges­tive of pride in one’s Danish iden­tity or in Danish cul­ture can easily be inter­preted these days as racism.  He’s not having it: “I am enor­mously proud of my her­itage.  And I want to show it.”

Den dob­belt­mo­ra­len poli­tiet hånd­he­ver eksis­te­rer i fullt mon i Norge også. Men vi har færre stem­mer som tør å eks­po­nere den, eller som har seriøse are­naer å gjøre det på. Men indig­na­sjo­nen ute blant folk er like sterk i Norge. Den har bare ikke noe sted å mani­fes­tere seg. Hvil­ket er usunt.

Den pro­pa­ganda NRK, Hyl­land Erik­sen og Jup­s­kås og de andre mediene dund­rer løs på folk med hver eneste dag er med på å øke mot­set­nin­gene. De skal ha oss til å tro at en fri­sør­dame fra Sand­nes er like far­lig som Arfan Bhatti. Eller: farligere!

Vær da glad for the level play­ing field! Som ikke bare er net­tet, men stem­mer som gjør det mulig å se seg selv og ens land og kon­ti­nent uten­fra. Da får man helt andre per­spek­ti­ver, og fal­ler til ro. Man er ikke gal, og tør å stole på sunn for­nuft. Man får også mot og styrke til å stå for det som er rett.

 

 




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.