A level playing field

Hans Rustad

Norske kommentatorer synes å tro at Norge lever beskyttet bak sin språkmur, slik at det er folk som dem som i det store og hele kan definere hvordan utlandet skal oppfatte Norge. Det holder ikke.

Når Norge blir multikulturelt vil også kanalene til utlandet bli flere og utlandet vil interessere seg for hvordan “samlivet” arter seg.

Det vil dukke opp utenlandske stemmer som kan lese Norge innenfra. Jfr. Lily Bandehys kritikk av Thomas Hylland Eriksen i Aftenposten. Professoren likte ikke hennes kritikk av hans tekster, og drabanter rykket ut til forsvar. De ser ikke det ironiske: en profet for multikulturalisme blir kritisert av en iransk innvandrer for å føre et forsvar for kulturell relativisme, slik at det oppstår antipati, særlig mot muslimer, som rammer alle som ser fjernkulturelle ut. Hylland Eriksen ville ha seg frabedt slik kritikk, som en annen vestkantfrue. Han ville ikke godta at de befant seg på samme nivå. At Bandehy hadde rett til å kritisere ham på denne måten, ved å spørre om Hylland Eriksen hadde skapt et raseri hos Anders Behring Breivik. Hylland Eriksen må gjerne anklage andre på høyresiden for å ha inspirert Breivik, men at han skulle gjort det er uhørt, til tross for at Breivik selv flere ganger viser til Hylland Eriksen.

Nettopp her ligger Hylland Eriksen og hans meningsfellers frikjenning av seg selv. De reglene som gjelder for andre gjelder ikke dem selv.

Men det gjør de og det er et resultat av den globalisering de har rost og ønsket velkommen i så mange år.

Det blir en level playing field. Ingen privilegier for professorer med fri adgang til norske spalter og millioner i forskningsmidler. Der ute på nettet finnes en objektivitet og lik adgang. Ikke alle takler det. Venstresiden sliter med det. De vil gjerne ha en særrett til å fortolke og mene. Ytringsfrihet som privilegium.

Hvis man tilhører de priviligerte vil man rammes av det som har vært privilegienes pris: blindhet. Det oppstår en blindsone hvor man ikke greier å se seg selv i forhold til andre, for man er unntatt vanlige menneskers korreksjon.

Det bør de priviligerte tenke over: vi vanlig dødelige som må slite for våre meninger, blir utsatt for en veritabel storm av motforestillinger. Hvis vi overlever er vi derfor ganske godt rustet. Vi parerer en skur av meningspiler hver eneste dag. Det er ulike måter å reagere på. Noen lar indignasjonen flomme og her kan de sosiale mediene bidra til at man utvikler dårlige vaner. Men det er forbausende mye reflekterte meninger blant folk. De er bedre enn sitt rykte.

Derimot utvikler de privilegerte lett skavanker. En av dem er forskeren Anders Ravik Jupskås, som er etterspurt av mediene for sin kunnskap on høyreekstreme og høyreradikale og høyrepopulisme – sjelden venstrepopulisme.

Fredag er blitt en “minn lytterne om høyreekstreme” dag i NRKs morgensending og sist fredag skulle det mobiliseres mot NDL og SIOE. Da var Jupskås god å ha.

Det var en setning som Jupskås sa som bet seg fast: at muslimer over hele Europa nå opplever stadig flere rasistiske angrep.

Her greide Jupskås å klemme inn flere ting på en gang; først gjør han kultur til biologi, ved å likestille religion med noe medfødt, dvs. rase.

Men er påstanden riktig: opplever muslimer stadig flere rasistiske angrep? Meningsmålinger forteller om stadig større antipati, f.eks fra Tyskland. Men det forbausende er at det er lite fysiske eller symbolske utfall. Det er snarere påfallende at man ikke har sett dette, gitt de sterke antipatiene.

Det Jupskås ikke nevner er verre: han sier ingenting om kulturell ekspansjon den andre veien, og også overfall og trakassering som har den samme rasistiske karakter, hvis man skal bruke hans egne termer. Jupskås er derfor en forsker som bidrar til polarisering ved sine uttalelser. Han provoserer mange lyttere.

Men enda verre er det han sier når man hører hva som skjer med jødene i Europa. Det kommer stadig flere meldinger om at jøder ikke kan gå i fred på gaten. Selv svenske medier rapporterer nå om jøder som fysisk trues i Malmø. De kan ikke bo i Rosengård, de får hakekors på døren, blir siktet på med pistol og trues med å bli drept på åpen gate.

Eller ta angrepet på den israelske ambassade i København nylig: Den samme morgensending i NRK hvor Jupskås deltok, siterte ambassadøren på at han advarte besøkende jøder mot å gå med kippa i byen, selv på forholdsvis trygge steder. NRK siterte ambassadøren på at det skyldtes mange muslimer i København. Dermed fikk de lagt uttalelsen ved hans dør. Men NRK nevnte ikke at boligen hans var blitt angrepet av et tyvetall ungdommer i forbindelse med Gaza-demonstrasjonene: halvkilostunge sten ble kastet inn gjennom rutene, det samme ble fyrverkeri.

Jupskås er opptatt av høyreekstreme. De virkelig høyreekstreme er antisemitter. Men svært mange av de Jupskås kaller høyreekstreme er Israel-sympatisører. Derimot er de som Jupskås utroper til ofre for rasisme, de verste til å mobbe, stigmatisere, diskriminere og angripe jøder i dagens Europa. Når Jupskås unnlater å nevne dette begår han dermed et trippel-svik mot sitt fag og sin plikt til å opplyse befolkningen. Han blir selv en populist.

Det ville trolig kostet Jupskås en del å si dette. Han ville kanskje ikke blitt hanket inn til NRK like mange gange. Man han ville beholdt selvrespekten og respekten hos vanlige folk.

At dette er et problem har Jupskås selv innrømmet. I et leserinnlegg i Morgenbladet i forbindelse med hans siste bok, innrømmer han at det er mye “de” ikke vet om høyreekstreme, for de vil ikke snakke med forskerne. Har det falt Jupskås inn å spørre hvorfor?

Antisemittisme er ett av de temaer som gjør at en level playing field slår inn; dvs. at det ikke nytter å gjemme seg bak en nasjonal mur hvis man farer med fusk og fanteri.

Bruce Bawer bor og lever i Norge og leser de nordiske språk. Han skriver i siste frontpagemag.com om overfallene på jøder i Danmark. Ingen lystelig lesning, ingen god Danmarks-reklame.

In a news story that appeared on the same day as the editorial, Jyllands-Posten reported the latest example of these “conditions”: both the Israeli ambassador to Denmark, Arthur Avnon, and the head of Copenhagen’s Jewish community are now advising Jews in that city to stop wearing yarmulkes and Stars of David and speaking Hebrew loudly in public – even in neighborhoods that they think of as “safe.” Asked about this advice, Police Commissioner Lars-Christian Borg told Jyllands-Posten that Jews – and gays, too – should stay away from parts of the city where there is a recognized “risk of clashes and harassment.” (Nice euphemism for “Muslim neighborhoods,” that.)

Vi ser her tendenser til et merkelig fenomen: det som det ikke er mulig å omtale på norsk, kan skrives om på engelsk, og derfra hentes inn igjen. Det får godkjentstemplet fra et verdensspråk, og ufarliggjøres, og mister noe av sitt tabupreg. Derfor spiller kulturelle oversettere som Bruce Bawer og Lily Bandehy en viktig rolle. Det sier noe om den offisielle norske toleransen at Bawer er en ikke-person, for ikke å si en persona non grata, og at Aftenpostens Knut Olav Åmås tok avstand fra Bandehys artikkel på Facebook – det er norsk liberalitet i praksis. Disse menneskene skulle vært hjulpet frem, fordi de spiller en viktig rolle. Men de blir ikke det. De er uromakere.

Antisemittisme blant muslimer er også den store hvite elefanten i Norge. Den befinner seg midt i det gode selskap, som ikke aner hva de skal gjøre. Samme i Danmark:

the head of the Danish-Palestinian Friendship Society, who is also a leading figure in Denmark’s ruling Socialist People’s Party, recently opined that Hitler should have killed even more Jews than he did, and went unpunished and all but entirely uncriticized for it; Copenhagen’s mayor called on Jews not to display too many Israeli flags at a recent multicultural festival, an admonition that was generally regarded as sensible: “why pick unnecessary fights?” Why “provoke”? Once again proving itself to be morally head and shoulders above virtually every other major newspaper in Europe, Jyllands-Posten called on Danes to recognize just how dangerous it is to respond in a passive and accommodating way to Muslim hatred, and urged them to  stand up to it before it’s too late.

Det er ikke de høyreekstreme som skaper et klima hvor det tilsynelatende ikke er noe å gjøre med antisemittismen. Men disse spørsmålene kan ikke det gode selskap stille, for da vil de måtte lufte ut i egen stue.

Bawer forteller historien om en kjent dansk gay person, som fordi han er kjent fra TV, daglig blir trakassert av muslimske gutter.

One person in Denmark who has stood up, in at least a small way, is a gay guy in his thirties named Jim Lyngvild. He works as a clothes designer and fashion commentator and in recent years has been a frequent guest on Danish TV talk shows and a participant in a number of Danish reality shows, including that country’s version of Survivor. These activities have made him a familiar face in his native land.  But one of the undesirable side effects of his recognizability, as the newspaper FyensStiftstidendereported last week, is that every time he walks along a pedestrian street in Copenhagen – or for that matter in Odense, a small city on the Danish island of Funen, near the rural village in which he lives – he finds himself being called “faggot” or “gay pig.” And as Fyens Stiftstidendeput it, “it’s always the same people who scream at him.”

Simply put, Lyngvild never gets heckled by ethnic Danes. Or by immigrant-group members who are walking along by themselves. But he says that when a bunch of “second-generation immigrants” pass by him on the street – and this happens, he says, pretty much on a daily basis – “I can be sure that they’ll yell at me.” (Nowhere in Lyngvild’s article, incidentally, does the word Muslim or Islamappearinstead he follows what is now pretty much standard practice in the European media, which prefer terms like “second-generation immigrant” and “people with another ethnic background.”)

Until the other day, Lyngvild didn’t react to the daily harassment. In a way, he’d gotten used to it. He was brought up, he says, “to turn the other cheek.” Which is not to say he ever stopped despising and resenting this treatment by strangers. The idea of yelling such ugly things at somebody on the street is just beyond his comprehension.

But last Thursday he realized he’d had enough. “I came home from London and was walking through the train station in Odense. A group of second-generation immigrants yelled ‘faggots’ at me.” When he got to his house, he was still angry – so angry that he went on Facebook and, in an indiscreet moment, typed out a Danish word that translates roughly as “Paki pigs.” Shortly afterwards he thought better of it and removed the posting. By then, however, it had already attracted considerable attention – from, among others, the Danish police, who promptly threatened to charge him with racism.

He says he doesn’t care. “Of course I’m not racist. I’m just so tired of not being allowed to defend myself.” He’s also sick of the fact that while people from other cultures are allowed to declare their cultural pride, ethnic Danes are expected to “shut up” – for to say anything suggestive of pride in one’s Danish identity or in Danish culture can easily be interpreted these days as racism.  He’s not having it: “I am enormously proud of my heritage.  And I want to show it.”

Den dobbeltmoralen politiet håndhever eksisterer i fullt mon i Norge også. Men vi har færre stemmer som tør å eksponere den, eller som har seriøse arenaer å gjøre det på. Men indignasjonen ute blant folk er like sterk i Norge. Den har bare ikke noe sted å manifestere seg. Hvilket er usunt.

Den propaganda NRK, Hylland Eriksen og Jupskås og de andre mediene dundrer løs på folk med hver eneste dag er med på å øke motsetningene. De skal ha oss til å tro at en frisørdame fra Sandnes er like farlig som Arfan Bhatti. Eller: farligere!

Vær da glad for the level playing field! Som ikke bare er nettet, men stemmer som gjør det mulig å se seg selv og ens land og kontinent utenfra. Da får man helt andre perspektiver, og faller til ro. Man er ikke gal, og tør å stole på sunn fornuft. Man får også mot og styrke til å stå for det som er rett.

 

 





Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.