Med tiden har det meldt seg et behov for å gjøre noe som ikke har noe med politikk å gjøre. For meg vil det si praktisk arbeide, ute. Det må nødvendigvis gå noe på bekostning av redaksjonelt arbeid, man kan ikke være to steder på en gang.

Men på en måte er det det man er, for man har det politiske med seg når man skyver det vekk. Jeg er blitt mer og mer overbevist om at det er nødvendig å løsrive seg fra medietralten.Gjøre noe helt annet.

Det politiske invaderer alt, følgelig er det nødvendig å stenge det ute for å bevare en sunn dømmekraft. De dagene vi opplever nå kommer ikke igjen. Gleden over å gjøre det pent rundt seg, blanding av forberedelser til vinter og vedlikehold. Det er godt å bruke kroppen. Det er det den er til for.

Det er også sunt å legge litt avstand til de nyhetene som oftest preger siden, de er ikke av den lystige sorten. Man skal ha dem i bakhodet, men ikke nødvendigvis gå opp i dem, hele tiden. Men mest av alt er det sunt å trekke seg ut fra den kontinuerlige mediedroningen, det uavlatelige angrepet på sansene, som konstant minner deg på å ha de riktige holdningene.

Slik kan det mest adekvate politiske svaret være å søke seg til noe upolitisk. Drive med ved, hagearbeid, male hus, hester.