Bakteppet er at Nigers sittende president Mohamed Bazoum 26. juli som kjent ble avsatt i et militærkupp ledet av oberst Amadou Adramane. 

– Demokrati er det vi står for …

Nu har de fleste av de 15  medlemslandene i ECOWAS (Economic Community of West African States) – foruten de som er under militært styre og Kapp Verde – erklært seg klar til å delta i en «beredskapsstyrke» som kan gripe inn efter kuppet.

Men blokken har beskrevet bruk av makt som en «siste utvei», blant annet på grunn av manglende konsensus i rekkene. Burkina Faso og Mali som selv har opplevd flere kupp, har advart om at en militær intervensjon i Niger vil bli ansett som en krigshandling.

Den afrikanske union (AU) som ellers finner det økende antall kupp i Vest-Afrika foruroligende, avviste under et anspent møte utenlandsk militær intervensjon av bekymring for å utløse en blodig borgerkrig. AU har midlertidig suspendert Niger fra alle AUs aktiviteter.

Tusenvis demonstrerer mot Frankrike

– Demokrati er det vi står for og det er det vi oppmuntrer til, sa Nigerias forsvarssjef ved starten av et to dager langt møte i Accra. – Vårt fokus er ikke bare å reagere på begivenheter, men proaktivt å stake ut en kurs som resulterer i fred og fremmer stabilitet.

Tusenvis av mennesker har demonstrert foran den franske ambassade i Niger hvor de har ropt «Leve Putin» og «Ned med Frankrike». Emmanuel Macron sier at Frankrike vil svare «umiddelbart» på all vold mot franske interesser i Niger efter kuppet.

– Den franske regjering vil ikke tolerere noe angrep på Frankrike og dets interesser i Niger.

Bildet er komplisert

Bildet er komplisert. Kuppet i et av verdens fattigste land kan åpne dørene for Al-Qaeda og ISIS som allerede går amok i nabolandene. 

Bazoum sitter i husarrest sammen med sin kone og sønn i hovedstaden Niamey. Han er en alliert med Vesten i kampen mot militante islamister i Vest-Afrika.

https://twitter.com/0_tauriel/status/1688649317517557760?s=20

Documents journalist Geir Furuseth fikk nedenstående video tilsendt fra en kilde i Afrika. Her får vi et annet, et afrikansk perspektiv på Frankrikes nykolonialistiske rolle i Niger, artikulert av en mann vi beklageligvis ikke kjenner identiteten til. Vi har efter fattig evne stenografert mannens budskap:

Et afrikansk perspektiv på Frankrike

– Et fransk selskap har i 60 år i realiteten kontrollert Niger. Selskapet heter Areva (Orano). Utvinning av uran startet på 1960-tallet av et fransk selskap kalt Somina. Over tid gjennom overtagelser og sammenslåinger ble Somina og en gruppe andre selskaper, til Areva. 

Denne fortellingen handler om Areva og dets kvelertak på Nigers økonomi og landets kamp for å frigjøre seg.

Areva kontrollerer tre urangruver i Niger og har de siste seksti år eksportert uran fra Niger for milliarder av dollar. Nigers befolkning har ikke høstet profitt av Arevas virksomhet, den har kun vært til fordel for Frankrike.

Mens Eiffeltårnet er opplyst av uran fra Niger, lever Nigers folk i det dypeste mørke. Tusenvis av mennesker arbeider for Areva i Frankrike og de mottar høye lønninger. Gruvearbeiderne i Niger er tvunget til å arbeide under ekstremt vanskelige forhold. 

Det franske firma ga Niger en mengde løfter som de aldri har innfridd. De tømmer våre ressurser og lar ingenting bli tilbake foruten sykdom, død og radioaktiv stråling.

I januar 2011 gikk en gruppe nigerske gruvearbeidere i Arlit til streik. De krevde høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Streiken varte i flere måneder og påvirket produksjonen i urangruven dramatisk.

Gjett hva som skjedde?

Areva avviste gruvearbeidernes krav og tilkalte marionettregjeringens sikkerhetsstyrker. De drepte ti mennesker og såret dusinvis andre. Streiken tok slutt uten at arbeidernes krav ble innfridd. Men misnøyen tok ikke slutt – vi har fått nok av franske selskaper som stjeler våre ressurser uten å la noe bli tilbake i Niger.

I 2014 efter to års forhandlinger, inngikk Nigers myndigheter en ny avtale med Areva. I denne avtalen ble royalty-satsen forhøyet fra 5,5 prosent til 12 prosent.

Areva gjorde alt for å unngå å signere denne kontrakten, men måtte det efter måneders protester i Niger.

Det ble forventet at siden royalty-satsen økte til mer enn det dobbelte skulle myndighetenes inntekter også øke. Men det skjedde ikke. Fem år efterat kontrakten ble undertegnet, ble det avslørt at Areva faktisk betalte mindre enn de hadde gjort før.

Hvordan var dette mulig?

Areva kokte opp en komplisert plan for hvordan de skulle unngå å betale royalty.

Areva har datterselskaper i Niger og Frankrike. Et datterselskap i Niger utvinner uran. Et datterselskap i Frankrike kjøper uranen. 

Hva de gjorde var kort fortalt å redusere prisen på uranet de solgte til det franske datterselskapet: De reduserte profitten i det nigerske datterselskapet og økte den i det franske.

Med lavere overskudd fulgte lavere royalties til Niger.

Efter å ha kjempet så hardt og lenge for å få en rettferdig andel av våre egne ressurser, ga nigererne opp. Alt de ba Areva om var å rydde opp efter seg og stenge ned.

Å grave uran er ikke bare en utfordring for miljøet, det medfører sykdommer og radioaktiv stråling som gjør området ulevelig for mennesker.

Folk som arbeidet i gruvene og levde i nærheten, er blitt utsatt for radioaktivitet og dør av kreft. Nu ber de Areva rydde opp og stenge gruvene samt tilby syke gruvearbeidere behandling, men det vil ikke Areva. De kom opp med et PR-stunt for å unndra seg ansvar og dekke til sammenhengen mellom sykdom og gruvedrift.

Enda en gang hadde Nigers folk fått nok. Hvis du ser folk feire militærkuppet er det ganske enkelt fordi de har prøvd alt for å skape et gjensidig og likeverdig forhold til Frankrike, mens Frankrike har gjort alt for å fortsette å slavebinde, mishandle og utvinne ressursene som tilhører Nigers befolkning – uten å gi dem noe tilbake.

Og gjett hva, det samme Frankrike prøver å få lederne i ECOWAS med på en militær intervensjon i Niger for å gjenopprette «demokratiet».

Er det dét demokrati betyr, er ikke nigererne interessert.

Her er videoen som kom i posten til Geir Furuseth:

 

Kuppet i Niger kan kaste Europa inn i en anderledes energikrise

 

 

Kjøp Thomas Knarviks bøker! In His Name har ikke tidligere vært i salg i Norge. Vi har et lite og eksklusivt restopplag. Benytt sjansen!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.