Den danske skribent og skuepsiller Farshad Kholgi risset med noen få setninger opp hva der har sket på de fattige 24 år fra ayatollah Khomeini kom med sin fatwa mot Salman Rushdie og til idag. Man griper etter gelenderet.

– Vores familie hadde boet her i 4 år da jeg så Rushdie for første gang på TV. Jeg tænkte at «det kommer ikke mig ved. Nu er jeg kvitt de der idioter. Det er ligemeget. De kommer aldri hit!» En slik mulighet forekom oss grotesk og absurd.

24 år senere er det ikke absurd. Kun ti år senere ble jeg overfaldt på gaten på Nørrebro.

Det jeg vil si idag er: jeg er ikke sint på islamisterne. De jeg er sure på er mine «hviskende venner». De der kommer bort til mig og sier – med hviskende stemme – «du skal vite at jeg er helt enig med dig». Men så hold opp å hviske! Hvis ytringsfrihet betyr noe, så slutt å hviske!

Vi flyktet, Khomeini kom efter. Til Damark.

Da Lars Hedegaard ble overfaldet tenkte jeg: – Hvor skal vi flygte nu?

Jeg gidder simpelthen ikke flygte mer.