Volden i Amerika

Dokumentaren om Billy Holliday gikk i reprise på NRK inatt. Hun brente sitt lys i begge ender og døde bare 44 år gammel. Programmet var fullt av intime avsløringer, slik dagens smak dikterer. The Lady var svart, og dermed måtte det nødvendigvis handle om de svartes situasjon i USA. Det er rystende å bli minnet om hvor recent renspikka rasisme var utbredt og institusjonalisert i USA. På 30-tallet turnerte Holliday med Lester Young og hans orkester. De kunne ikke bo på vanlige hoteller, men måtte overnatte hos venner og bekjente. Det var egne spisesteder og toiletter for svarte. Det var nok mer utbredt sørpå. Men det gjennomsyret hele samfunnet. Da Holliday sang med Artie Shaws orkester på et hotell, det var i Chicago eller NY, ble hun overtalt til å ta vareheisen. Det kunne provosere gjestene hvis hun tok den vanlige heisen. Det er nesten ikke til å tro. Det er bare drøye 70 år siden.

New York var også den gang mer liberal enn resten av landet. Men det måtte et eget initiativ til før det ble opprettet en bar hvor alle kunne møtes fritt. En kommunist, jeg har glemt navnet, skrev en låt Strange fruit, som han ga til Holliday. Hun sang den med stor innlevelse. Lynsjing var den gang en vanlig foreteelse.

Holliday ble voldtatt som 11-åring. Hva som var arv og hva som var miljø er vanskelig å avgjøre. Talent, disposisjon. Men hennes selvdestruktivitet ble ikke mindre av forakten hun møtte fra det hvite samfunnet.

Dette er the ugly side of America. Alle som har beskjeftiget seg med amerikansk historie har støtt på den. Skal man forstå den institusjonaliserte volden i dagens USA, må man ha det historiske tilbakeblikket.

NYTimes-journalisten Bob Herbert forteller historien om en albansk storfamilie fra Montenegro, som har slått seg ned i USA og driver en restaurant i fellesskap. Alt gikk bra inntil faren ble tatt for å ha kjørt for fort. Da kom det for en dag at innvandringspapirene ikke var helt i orden. Han ble satt i fengsel i november i fjor, og har ikke slippet ut. Myndighetene vil ha ham deportert. Tilværelsen har falt sammen for de på utsiden. De bruker alle krefter på å forhindre utvisningen. Mannen flyttes fra fengsel til fengsel, ofte om natten. Det er liten tvil om at dette er justis på avveier.

11/9 provoserte fram både gode og dårlige sider ved USA. Det ville trolig skjedd med ethvert samfunn. USA gjør det på sin måte. Motstykket til den antiamerikanske demonseringen er ikke en like ensidig hyllest eller idealisering, men en usminket skildring av det amerikanske samfunn på godt og vondt. Jailing Immigrants.

New York Times hadde to ledere sist lørdag som berører samme tema: Det ene om fangepopulasjonen som har steget med 30 prosent siden 1995, til tross for at kriminaliteten har gått ned. USA befinner seg i andre ende av spekteret i forhold til Europa. Flere stater har innført «Tre lovbrudd og du er ferd». Men det rammer småkriminelle. I California fikk en mann 25 års fengsel for å stjele tre golfkøller. Dommen ble nylig stadfestet av Høyesterett. Men hvor er fornuften, spør NYTimes og minner om at det koster 22.000 dollar i året å holde et menneske i fengsel.

Hiv-smitten har tatt seg opp i USA. Det er særlig blant gays det er populært med farlig sex. Sidenn 1999 har antall hiv-smittede blant menn som har sex med menn økt med 17,7 prosent. Samtidig blir det mindre hjelp. Delstatene er presset og kutter ned på aids-bekjempelsen.