Foto: Olav Bjørkum Det hender man står på samme flekken i flere minutter. Fordi en rosa sky seiler forbi. Man står helt alene uten lyder rundt seg. I det fjerne to ferjer. Den rosa skyen beveger seg sakte over lerretet, spiller sitt eget spill. Den blir mer intens, skifter form, frigjør noen dotter, og skifter […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
