Titusener av rasende bønder jaget søndag 3.000 politi i en landsby i det østlige Kina. Den utløsende årsak var at to eldre kvinner var blitt kjørt over og drept av en politibil, mens de demonstrerte. Men vreden har mye dypere røtter.

I to uker har 200 eldre kvinner protestert utenfor en industripark i Huankantou landsbyen, nær Dongyang by. De protesterer mot at de 12 kjemiske fabrikkene ødelegger livsgrunnlaget deres.

Villagers told stories of withered trees and grass near the factories, inedible vegetables and undrinkable water.

«Give me back my land. Save my children and grandchildren,» read a banner hanging outside the industrial park.

Etter to uker fikk myndighetene nok og sendte inn politiet for å rydde opp. Da nyheten spredte seg om at to eldre kvinner var drept av politiet, gikk folk amok i raseri.

Thousands of villagers clashed with police in riot gear, overturned about 10 police cars and hurled rocks at officers holed up in a local high school, residents and officials said.

«Villagers knocked down the wall of the school and charged in,» one villager surnamed Wang said.

Residents also smashed the windows of about 50 buses which carried some 3,000 police, paramilitary police and security guards to the scene at about 3 a.m. on Sunday to try to disperse protesters, they said.

«Many policemen were injured … Tens of thousands of people surrounded the school,» one government official told Reuters.

En folkemengde som greier å jage en styrke på 3.000 mann er ikke å spøke med.

Men myndighetene har tydeligvis valgt en defensiv linje når folket rører på seg.

«Our leaders required us not to retaliate so we could only use shields to protect ourselves.»

Tienanmen er fortsatt et ubearbeidet traume i Kina. Myndighetene frykter tydeligvis konsekvensene hvis de skulle drepe folk i hopetall.

Men uroligheter som den i helgen er blitt mer og mer vanlig. Ofte skjer det i utarmede områder, der bøndene pines, eller markene eksproprieres for en slikk og ingenting.

Det spesielle med denne uroen var at den fant sted i den velstående kystprovinsen Zheijang.

Men utvikling betyr ikke velstand. Forurensningen i Kina er uten sidestykke. Det tas overhodet ikke hensyn til arbeiderne i det som skal være et sosialistisk samfunn. Kontrasten mellom de sosialistiske frasene og den harde virkeligheten, er egnet til å fremkalle raseri.

De anti-japanske demonstrasjonene i Beijing kan tolkes som et forsøk fra myndighetene på å kanalisere denne vreden og rette den utad. Det er et farlig spill, også utenrikspolitisk.