Det går mot vinter med rekordlite vann i kraftmagasinene i Sør-Norge. Det skyldes ikke lite nedbør, men rekordhøy eksport over lang tid. Nettoeksporten fra Sør-Norge til Kontinentet utgjør omtrent like mye som husholdningenes forbruk, og det fortsetter til tross for slunkne magasiner.
Nyheten som ble lekket dagen før statsbudsjettet ble sluppet, var at Norgespris skal økes fra 40 til 45 øre pr. kWh. Med moms blir det en prisøkning fra 50 øre til 56,25 øre.
I tillegg øker el-avgiften fra 7,13 til 7,32 øre. Med moms øker altså prisen på strøm, med Norgespris, fra 58,91 øre til 65,4 øre. Med et gjennomsnittsforbruk på 15.700 kWh pr. husholdning vil en gjennomsnittlig strømregning øke med drøyt 1000 kroner året.
På toppen av dette skal nettleien økes med 5–7 prosent.
Provenyet fra husholdningenes økte strømutgifter går i all hovedsak til Staten, som står for kraftpolitikken, til Statkraft, som produserer halvparten av kraften i Norge, og til Statnett, som står for den regionale distribusjonen, inklusive eksport og import.
Rekordlav fyllingsgrad
De samme tre instansene er således ansvarlig for den rekordlave fyllingsgraden i norske kraftmagasiner for 13. uke på rad.
Fyllingsgraden i Sør-Norges kraftmagasiner ligger på 34,8 TWh i uke 41, mot normalt 48,6 TWh. Differansen på 13,8 TWh tilsvarer nesten halvparten av årsforbruket i sørnorske husholdninger, som i 2025 havnet på 29 TWh.
Følgende figur viser status for fyllingsgraden i sørnorske kraftmagasiner pr. uke 41:
Fyllingsgraden i sørnorske kraftmagasiner pr. uke 41. Rød linje er medianfylling. Heltrukken sort linje er årets fyllingsgrad. Kilde. NVE
Etter rekordhøy nettoeksport
I 2025 satte nettoeksporten fra Sør-Norge til Kontinentet ny rekord med 26 TWh. Aldri før har Norge eksportert så mye kraft. Resultatet er rekordlave nivåer i kraftmagasinene, til tross for en regntung sommer, spesielt på Vestlandet.
Følgende figur viser årlig nettoeksport fra kraftregion NO2 til Kontinentet (Tyskland, Danmark, Nederland og Storbritannia):
Nettoeksporten til Kontinentet har fortsatt i år, dog med noe lavere intensitet enn i fjor. Pr. august var nettoeksporten fra NO2 til Tyskland, England, Danmark og Nederland 6,1 TWh, mot 17 TWh i samme periode i fjor.
Drar markedsprisen til værs
I markedet har strømprisen i Sør-Norge nådd 1,5 kroner pr. kWh, mens den ligger på det historisk normale 26 øre i Nord-Norge. Dette treffer næringslivet. Flere bedrifter har meldt om oppbud i løpet av høsten.
Følgende figur viser gjennomsnittlig årspris for strøm på Østlandet, region NO1, som er forbundet med Vestandet (NO5) og Sørlandet (NO2).
Årlige gjennomsnittspriser i NO1. Snittet i forkant av kablene til Tyskland og England er markert med 29 øre pr. kWh. Kilde: Nord Pool
Pr. medio oktober er gjennomsnittlig markedspris på Østlandet 117 øre/kWh. Den magre fyllingsgraden i Sør-Norge som har medført strømpriser over 1,5 kroner/kWh, vil trolig trekke opp dette snittet mot slutten av året.
I strid med forutsetningene
I konsesjonssøknaden for kablene til Tyskland og England står det svart på hvitt at Statnett betrakter private bedrifter som konkurrenter. I konsesjonssøknaden argumenterte Statnett for at dersom kablene ikke ville bli bygget, ville strømprisen likevel være høy på grunn av økt etterspørsel innenlands. Denne problemstillingen ble aldri debattert i Stortinget eller i noe annet offisielt forum i Norge.
Det sto videre i konsesjonssøknaden, som første og viktigste punkt, at tysk kjernekraft og britisk kullkraft skulle være forsyningssikkerheten til det norsk-svenske kraftsystemet i hydrologisk tørre år. I dag er denne kraftproduksjonen avviklet. Dermed er ikke forutsetningene for kablene til Tyskland og England lenger til stede, slik de er beskrevet i konsesjonssøknaden.
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
