Muslimsk klan­stemme­givning: De nye velgerne og den store stillheten

Da SD kom inn i Riksdagen i 2010, ville Sverige vite alt: Hvem var velgerne? Hvorfor stemte de slik? Hvilke ideer drev dem? Hva ville det gjøre med demokratiet? I dag har Sverige vært vitne til en kraftig mobilisering av muslimske velgere, noe som har resultert i fremgang for et parti hvis representanter har hyllet terror og ønsker å utrydde jøder. Den gang var spørsmålene mange. Nå er det merkelig stille.

Da resultatet av valget i 2010 ble presentert, gikk det et sus gjennom Sverige: Sverigedemokraterna hadde klart sperregrensen på fire prosent og tatt plass i Riksdagen.

I løpet av noen timer kom de første analysene av partiets fremgang, og enorm oppmerksomhet ble viet spørsmålet om hvorfor det hadde skjedd, hvilke velgere som hadde stemt på partiet, hvilke ideer som lå bak støtten og hvilke konsekvenser den nye politiske kraften kunne få.

Reaksjonene var umiddelbare. Antirasister arrangerte demonstrasjoner, politikere lovet opplæringstiltak i skolene, og i mediene ble spørsmålet stilt om et slikt rasistisk, fremmedfiendtlig og generelt avskyelig parti i det hele tatt burde få eksistere? Kunne man ikke ganske enkelt forby det? Selvfølgelig i den hellige toleransens og inkluderingens navn.

I dag finnes det omfattende akademisk forskning og medieanalyse om hendelsen.

Terror og antisemittisme tiltrekker seg nye velgere

I søndagens riksdagsvalg økte Vänsterpartiet fra 6,75 prosent i forrige valg til (i skrivende stund) 8,3 prosent.

I valgdistriktet Spånga 21/Rinkeby Centrum økte partiet eksempelvis med 22,5 prosent og endte på svimlende 51 prosent. Dersom innbyggerne i Hjulsta, Tensta, Rinkeby, Kista, Husby og Akalla hadde avgjort utfallet, ville verken Kristdemokraterna, Centerpartiet, Liberalerna eller Miljöpartiet ha kommet over sperregrensen på fire prosent.

Vänsterpartiet ville derimot ha blitt det største partiet i Riksdagen – til tross for at månedene før valget var preget av skandaler knyttet til antisemittisme og glorifisering av terrorisme, der det kom frem at partiet var representert av Hamas-sympatisører som ikke snakker svensk og som tar til orde for folkemord på jøder.

Eller nettopp derfor.

Det burde sende en politisk sjokkbølge gjennom nasjonen.

Foto: Skjermdump SVT Nyheter

«Nordkoreanske tall»

Den tidligere SVT-reporteren Joakim Lamotte skriver på Facebook:

«I Rosengård sentrum får opposisjonen nærmest nordkoreanske 97,6 prosent av stemmene. Socialdemokraterna og Vänsterpartiet alene får 95,2 prosent. Det er altså vanskelig å komme særlig nærmere et politisk monopol i et svensk valgdistrikt.

Det samme mønsteret finnes flere steder. I Örtagården Ö, også i Rosengård, får opposisjonen 95,9 prosent. I Rinkebysvängen N i Stockholm er tallet 92,1 prosent og i Hammarkullen C i Göteborg 91,9 prosent.»

Det handler imidlertid ikke bare om hvordan man stemmer i de mest innvandrertette områdene, men også om at man stemmer. Ifølge Valmyndigheten økte forhåndsstemmingen i utsatte områder med omkring 79 prosent, i særlig utsatte områder økte den med svimlende 93 prosent.

Det anses som en stor suksess. For å få beboerne til å gå til valgurnene, har de fått hjelp av (skattebetalerfinansierte) valgcoacher, «valgmødre», valgveiledere, valgguider og valginformatører – selvfølgelig på arabisk, somali eller [fill in the blank] fordi målgruppen ikke behersker svensk, og like selvfølgelig rekruttert blant individer med hjertet til venstre.

Slik at det blir riktig.

Muslimenes stemmer avgjorde valget

Men den avgjørende rollen har imamer og andre religiøse ledere hatt. De som tidligere har hevdet at fromme muslimer ikke skal stemme i demokratiske valg fordi demokrati ikke er forenlig med islam, har nå oppfordret muslimer til å stemme for å påvirke.

Det er ikke opinionspåvirkning, men identitetspolitikk og valgpåvirkning i sin mest konkrete form.

Og de har lykkes.

Det var, de facto, muslimene som avgjorde det svenske valget.

Det foreløpige valgresultatet var tirsdag 176 mandater til den rødgrønne opposisjonen og 173 til Tidö. Tall fra ValU viser at dersom bare etniske svensker og europeiske innvandrere hadde fått stemme, ville Tidö ha vunnet med 181 mandater mot 168.

Stemmeretten – en gave fra Sverige eller Allah ..? Foto: Skjermdump Facebook/DN

Demokratiets akilleshæl

Det svenske valgresultatet har avdekket spørsmål som burde være selvfølgelige å diskutere: Hvilke grupper mobiliseres? Hvem mobiliserer dem? Hvilke budskap brukes? Hva er målet deres?

Spørsmålene blir ikke mindre relevante fordi de er ubehagelige.

Når vi først er i gang, kan vi fortsette med å spørre oss hva som skjer med demokratiet når mennesker som tidligere har avstått fra å stemme, plutselig mobiliseres politisk – med forakt for både demokratiet og vestlig frihet som fellesnevner? Hvilke konsekvenser får det for Sverige, svenskene og det svenske samfunnet når islam har vokst seg sterk nok til å avgjøre et valgresultat? Og hva skjer når grupper av antidemokrater bruker demokratiet til å avskaffe demokratiet?

Det er ubehagelige spørsmål for mangfoldets edle riddere. Derfor stilles de ikke.

Sveriges blinde flekk

Den samme analytiske nysgjerrigheten som rammet alle Sveriges «synsere» i 2010, burde rimeligvis inntreffe når en islamistisk gruppemobilisering endrer det politiske landskapet.

Men det er øredøvende stille – og stillheten avslører Sveriges blinde flekk: Vi ser verken islamismens mål, klanenes styrke eller det svenske samfunnets manglende evne til å forsvare demokratiet.

Og det kan få betydelig alvorligere konsekvenser enn selve valgresultatet.