Det har vært en gjenganger i spaltene at politikken er underlagt oligarkiets jernlov. De med makt samler den og sitter med bukten og begge endene. Festningen virker uinntagelig. Men velgerne har en måte å si fra om hva de vil: De kan sjokkere politikerne gjennom meningsmålinger.
Det gjør de nå gjennom å la FrP fortsette fremgangen: Slik tegnes det en oppadstigende kurve, og valganalytikere sier nå at de ikke tror den er forbigående. FrP fosser frem, selv etter å ha brutt 30-prosent-taket. Høyre faller. Styrkeforholdet mellom de to ser ut til å være varig endret.
Det er ingen tegn til at Høyre tar rev i seilene. De oppfører seg fortsatt som et styringsparti og sa nylig nei til forlengelse av kutt i drivstoffavgiften. Velgerne sender dem ned. Høyre har ikke lenger en styrke som tillater dem en slik luksus som å si nei til distriktene.
Inntil Høyre forstår dét, vil de bli liggende på under halvparten av FrPs oppslutning.
Hvorfor skjønner ikke Høyre dette?
Fordi drivstoffavgiften er en symbolsak som viser at Høyre fortsatt har blikket stivt festet på Brussel og EU-medlemskap.
Nordmenn lar seg ikke tukte. De har vinden i ryggen. Se på Island!
Hvordan reagerte Aftenposten? Ved å henvise Vedum til samme bås som Marine Le Pen og Nigel Farage. Aftenposten skulle vise velgerne hvilket selskap han har falt i.
Men sammenligningen var en fornærmelse mot velgernes intelligens. Aftenposten dummet seg ut.
Noe skjer på høyresiden over hele Europa. I Norge er FrP seismografen. Alle vet det, men mediene forsøker å dyppe FrP i brun saus.
Dét kommer ikke til å fungere. Velgerne er blitt klokere.
Delstaten Sachsen Anhalt holder valg søndag. AfD fosser frem og kan for første gang bli styringsparti.
Hva gjør tyske myndigheter og den tyske eliten: Man fantaserer om å forby AfD!!
Før eller siden må FrP plukke opp den hansken. I lengden kan de ikke sitte stille i båten og bare ta imot. Velgerne vil før eller senere forvente handling og markering.
Med politiske motstandere som Støre og Søreide forstår vi at det er fristende for FrP å sitte avventende og la Ap og H ødelegge sine egne sjanser.
Men politikk handler om ansvar. Om Norges fremtid.
Sylvi er nok redd for at hvis hun tar et generaloppgjør med den førte politikken, vil avstanden til Høyre øke. Men har hun noe valg?
Hun må vise at det er FrP som nå er styringspartiet. Støres politikk er ødeleggende for Norge, hva enten det gjelder strøm, drivstoff, matvarer, rente, boligbygging eller innvandring.
Løpet mot 2029 begynner nå, og Sylvi må vise at hun kan. Hvis ikke lar hun en historisk sjanse til å forandre norsk politikk gå fra seg.
Document dekker utviklingen i hele Europa, og vi viser daglig hva som står på spill.
I Italia har det dukket opp et nytt parti ledet av en general som ligger til høyre for Meloni og får 8 prosent på målingene.
Velgerne er i bevegelse og lar seg ikke lenger avspise med tomt prat.
Valget i tyske Sachsen Anhalt har dermed innvirkning på Norge, selv om mediene aldri vil fortelle deg det.
Norske medier har tilsvinet AfD i årevis. De tror at velgerne lar seg bløffe. Men virkeligheten er sterkere.
Det er Documents valgspråk: Det er ikke vi som er blitt radikale, det er virkeligheten.
Derfor biter ikke hetsen mot AfD på tyske velgere.
De vet hva som foregår utenfor vinduene.
Det har tatt tid før de er har «våknet», men målingene forteller at nå skjer det.
Og de kommer ikke til å la seg stoppe.
