Friedrich Merz går fra krise til krise. Mange tyske velgere har mistet tillit til forbundskansleren, også innen hans eget parti.
78 prosent av deltakerne i en fersk Insa-måling svarer at de ikke lenger anser Friedrich Merz (CDU) som den rette forbundskansleren. Kun 14 prosent svarer at Merz er den rette mannen for jobben, ifølge Bild.
Selv blant dem som stemmer på unionspartiene CDU/CSU, svarer 58 prosent at de er imot Merz som regjeringens leder, mens bare 36 prosent er for.
I Tyskland totalt er CDU/CSU nede på en oppslutning på 20 prosent, og trenger å øke oppslutningen med 50 prosent for å passere AfDs nåværende støtte på 29 prosent.
Merz’ oppslutning har vært synkende siden midten av fjoråret, og etter valgnederlaget i Sachsen-Anhalt ber flere distriktsledere i CDU om en «hensynsløs analyse» av situasjonen, skriver Die Welt.
Med tanke på landsdekkende meningsmålingstall på rundt 20 prosent, oppstår spørsmålet «om CDU fortsatt er et folkeparti», sa Florian Oest, CDU-medlem i Forbundsdagen fra Sachsen.
«En ny begynnelse og mer substans er nødvendig», sier Oest. Han mener derfor at CDUs distriktsledere må «møtes umiddelbart og diskutere hvordan vi kan bli handlekraftige, ikke i begynnelsen av november som planlagt». Oest er langt ifra alene.
«Det er bekymring for at man ikke klarer å overstige fem prosent», sa Marc Reinhardt, nestleder for CDUs parlamentariske gruppe i delstaten Mecklenburg-Vorpommern, til Tagesspiegel.
CDU-politikere i Mecklenburg-Vorpommern frykter at de ikke klarer å komme over sperregrensen på fem prosent i delstatsvalget 20. september. Sist måling var CDU nede på 7 prosent, noe som er bunnrekord for partiet.
Dennis Radtke, som sitter i EU-parlamentet og er leder for CDUs ansatteavdeling (CDA), har også kommet med skarp kritikk. I et brev fredag erklærte han at Merz’ «rene CDU»-tilnærming hadde mislyktes, og etterlyste «en kursendring – når det gjelder innhold, politisk fortelling og kommunikasjon».
Stefan Evers er CDUs toppkandidat i Berlin, som også går mot delstatsvalg 20. september. Han oppfordrer den føderale regjeringen til å vise mer enhet og ta raskere beslutninger. Uenigheter må løses «bak lukkede dører», og «felles suksesser må deretter presenteres for offentligheten», sa han til Rheinische Post.
AfD-velgerne viser også liten forståelse for den såkalte brannmuren, der alle partier har lovet aldri å samarbeide med AfD.
Nesten halvparten (46 prosent) anser ikke lenger brannmuren som passende, mens rundt en tredjedel (34 prosent) fortsatt følger den. 20 prosent ga ikke noe svar.
En annen måling som The Times refererer til, viste at 51 prosent var enige i påstanden: «De andre partiene bør gjøre mer for å involvere AfD i sitt politiske arbeid i fremtiden.»
Merz sier at hans prioritet er «en politisk konfrontasjon» med AfD og et forsøk på «å vinne tilbake velgerne for det politiske sentrum, inkludert for CDU». Velgerne må presenteres for «et overbevisende politisk tilbud» som «tar deres frykt og reservasjoner mot dagens politikk på alvor», uttalte Merz.
Gruppelederen for De Grønne i Forbundsdagen, Katharina Dröge, vil at parlamentet skal fremme et forslag om å forby AfD. Hun advarte om at AfD ville «ødelegge demokratiet så snart de har muligheten».
Etter Dröges mening er det altså demokratisk akseptabelt å forby et parti som ifølge en rekke meningsmålinger har mest støtte blant velgerne. Forslag om forbud mot AfD har vært fremmet tidligere av flere ulike partier.
Det er dog noen tegn på at holdningsendringer kan skje. Den nye samferdselsministeren, Steffen Bilger (CDU), mener brannmur-strategien får «velgerne til å føle seg ekskludert, selv om de av ulike grunner heller mot AfD».
Bilger understreker at «ekstremister» fortsatt skal utestenges, men det viktigste for CDU/CSU-alliansen må være forsøket på å vinne tilbake velgerne.
Friedrich Merz’ politiske fremtid kan avgjøres søndag 20. september, av valgene i Berlin og Mecklenburg-Vorpommern.
