Arnt Jensvoll 
Den 76 år gamle pensjonisten Doris van Geul fra Düsseldorf har vært igjennom tre rettssaker på grunn av en Facebook-kommentar hun skrev i oktober 2023. Kommentaren kom som en reaksjon på at daværende økonomiminister Robert Habeck hevdet at Tyskland er avhengig av innvandring for å dekke behovet for arbeidskraft:
– Bla bla bla. Vi trenger fagfolk, ikke asylsøkere som bare vil skape seg et behagelig liv her uten å respektere våre verdier og vår kultur. Sett de som allerede er her i arbeid. Vi trenger ikke dagdrivere og parasitter, og absolutt ikke knivmordere og voldtektsmenn.
De som vil jobbe og integrere seg – kontra de som utnytter systemet
Påtalemyndigheten mente kommentaren var hets mot folkegruppe/oppvigleri (Volksverhetzung). I desember 2024 ble hun i tingretten dømt til 150 dagsbøter, totalt rundt 8000 euro. Domstolen mente hun generaliserte asylsøkere og oppildnet til hat.
van Geul anket. Retten opprettholdt først dommen, men Oberlandesgericht Düsseldorf opphevet den i januar iår og sendte saken tilbake. I juni 2026 ble hun frifunnet. Dommeren understreket at politisk kritikk i utgangspunktet må være tillatt og at straffeloven ikke skal brukes til å kneble den. Påtalemyndigheten hadde under rettssaken selv bedt om frifinnelse.
I juli 2026 anket allikevel den samme påtalemyndigheten frifinnelsen. Den hevder denne gang at kommentaren var ment å oppildne til fiendtlige holdninger mot asylsøkere.
– Juridisk vanvidd, skriver journalisten Janina Lionello:
Unfassbarer Justiz-Irrsinn mal wieder: Die 76-jährige Doris van Geul wird im Juni 2026 nach einem jahrelangen Verfahren durch drei Instanzen vom Vorwurf der Volksverhetzung wegen eines Facebook-Posts aus dem Jahr 2023 freigesprochen. Selbst die Staatsanwaltschaft Düssedorf… pic.twitter.com/cvprelLK2p
— Janina Lionello (@janinisabel) August 10, 2026
van Geul, som har arbeidet fra hun var 14 til hun ble 72 år, har konsekvent hevdet at hun kritiserte deler av innvandringspolitikken og står fast på at hun skiller mellom dem som vil jobbe og integrere seg, og dem hun mener utnytter systemet.
Saken er for fjerde gang på vei inn i rettssystemet.
Vest-europeiske land har siste tiår skjerpet lovgivningen mot det tøyelige begrepet «hatytringer» (Tysklands § 130 StGB, Frankrikes «incitation à la haine», Storbritannias Public Order Act og tilsvarende i Sverige, Nederland, Østerrike m.fl.).
Lovene anvendes i stor grad mot vanlige borgere og journalisters kritikk av innvandring, islam, kriminalitetsstatistikk knyttet til innvandrergrupper, asylpolitikk etc. Reaksjoner mot sterke generaliseringer av «hvit rasisme» og fordømmelse av vestlige samfunn, er stort sett fraværende. Dette skaper et inntrykk av selektiv håndhevelse og at rettssystemene er en del av «makthavernes innvandringsvennlige agenda» der grensen for hva som regnes som «hat» stadig senkes og at rettsapparatet er mer opptatt av å straffe «feil» meninger enn for eksempel voldtekt og ran.
Kjøp Totalitarismens psykologi! Kjøp e-boken her!
