EU-politikere uten fnugg av realfaglig kompetanse har bestemt seg for at hydrogen er fremtidens energibærer, basert på ingenting annet enn synsing og ønskedrømmer. Derfor er «hydrogeneventyret» også i gang i Norge, og en av aktørene er Norwegian Hydrogen, som bygger et flaggskipanlegg på Hellesylt ved Geirangerfjorden.
Prøveanlegget Hellesylt Hydrogen Hub ble åpnet av EUs Stattholder…jeg mener statsminister Støre i 2024, og har en elektrolysekapasitet på 3 MW. Det produserer opptil 1,3 tonn grønt hydrogen daglig ved hjelp av lokal vannkraft og fenomenet «overskuddstrøm» i dette området. Anlegget leverer såkalt «grønt hydrogen» til fremtidens fiktive hydrogenskip og hydrogen-vogntog.
Trenger mer penger
Ta med en trillebår cash, for prisen for en kilo»grønt hydrogen» ligger på rundt 50 til 70 kroner per kilo, avhengig av avtaler, volum og svingninger i strømprisen. Det vil naturligvis gjøre enhver turisttrafikk umulig, men i 2018 vedtok Stortinget at verdensarvfjordene skal være fri for utslipp av plantenæringen CO2 innen 2026, og hydrogen er løsningen. For det sier fjolsene i EU.
Dermed har Norwegian Hydrogen bestemt seg for å satse stort. Etter å ha brukt store midler på prosjektutvikling, trenger selskapet nå 150–200 millioner kroner i ny egenkapital, fordi «verdikjeden» preges generelt av høye renter, økte kostnader, forsinkede investeringer og mangel på kunder: Skipsfarten har ikke gått over til hydrogen, og kommer heller ikke til gjøre det. men det forhindrer ikke at hydrogenpionerene satser som om de drev en batterifabrikk:
Store visjoner, men lite marked
Nå utvides prosjektet på Hellesylt samtidig som selskapet har tatt flere posisjoner rundt omkring i hele Norden, med utvikling og kontorer i Ålesund, Oslo, Stockholm og Hirtshals. «Grøn Brint» ligger i Hjørring i Danmark med et operativt produksjonsanlegg. I Danmark finner man også CONVEY på Hirtshals havn, mens RjukanLH2 er planlagt som et av de første storskala-anleggene i Norden. Det flagges også prosjekter i Karmsund og Ålesund.
Lite av dette kommer til å bestå, for det politiske «hydrogeneventyret» har nøyaktig samme økonomiske fundament som batterieventyret i Norge: Null og nix. Det er bare en bestilling fra klimapolitikere, som gir penger til private profitører for å virkeliggjøre sine grønne «visjoner». Men hydrogen har aldri vært egnet for storskala-distribusjon i noe samfunn. Det er et teknologisk fantasifoster, og et sikkerhetsmessig/økonomisk mareritt.
Klimapolitikerne vil aldri innrømme at de er helt på bærtur, og vil aldri lytte til fornuft, derfor vil nok millionene fortsette å renne inn til AS-klimaindustriens profitører, helt til de bestemmer seg for å gi opp og le hele veien til banken. Det er nemlig regelen i såkalte klimasatsinger.


