Noe av det farligste ledere kan gjøre, er å kvitte seg med folk som forteller ubehagelige fakta og sannheter, og bytte dem ut med lydige og servile ja-mennesker som forteller det man helst vil høre. Dette er oppskriften på å ta gale beslutninger og skape kriser som bare blir dypere og dypere, fordi man ikke lenger får ufiltrerte, harde fakta og tall som beslutningsgrunnlag.
Ledere som gjør hverdagen harmonisk for seg selv, dilter etter andre, eller fjerner kritiske stemmer fordi det skaper «uro i organisasjonen», vil før eller senere begå tabber som vil ha negativ effekt. For når «alle sier det samme», må det jo være sant, ikke sant?
Denne psykologien gjør at dårlige ledere fortsetter å gjøre tabber selv når katastrofen ulmer, fordi de fortsetter å foretrekke falsk og villedende informasjon fra «yes-men». Mye fordi det er lettvint og behagelig, men også fordi det vil være et prestisjenederlag å innrømme feilene.
Selvbekreftende dødsspiral
Det er dette høyst menneskelige fenomenet som har rammet utallige nasjoner i krig, utallige konsern og utallige privatøkonomier. Det er dette som skaper konsensus på falskt grunnlag, hvor virkeligheten til slutt biter tilbake. Og selv ikke da klarer dårlige ledere å bryte ut av «positiv-boblen» de har plassert seg selv i.
Det er dette som har rammet Jaguar, Volkswagen og Stellantis-konsernet. Det er dette som har rammet Tyskland og hele EU, som konsekvent gjennom to tiår har ført politikk som ikke virker, basert på formodningen om at den virker, fordi alle fører samme politikk, og fordi alle sier at den virker. Men den virker ikke likevel.
Flerkultur virker ikke. Integrering av islam-sekten virker ikke. Grønn omstilling virker ikke. Globalismen virker ikke. Marxisme virker ikke. Planøkonomi virker ikke. Grønn sirkulærøkonmomi virker ikke. Bærekraftsmålene virker ikke. Kampen mot plast og overforbruk virker ikke. Byråkratisk regulering virker ikke. Og konsensus virker definitivt ikke. Alle bare later som.
KI: En åleglatt rådgiver og et farlig styringsverktøy
Kunstig intelligens (KI) har kommet med kometfart inn i samfunnet, og er i ferd med å forandre både arbeidsliv og politikk dramatisk, raskt og ugjenkallelig. Det går mye fortere enn innføringen av internett, og ingen har hverken oversikt eller innsikt i følgene. Alt og alle henger etter, samtidig som alle er i forkant med å bruke det.
Problemet ligger allerede i navnet «kunstig intelligens», som får det til å høres ut som om smartness, klokskap, erfaring og IQ ligger bak. En slags Einstein, Freud, Munch og Springsteen presset sammen til en liten chip. Den kan gjøre alt for deg og er tilgjengelig i enhver telefon nær deg, så du slipper å bruke hodet. Med KI kan enhver fremstå som «kreativ». Knapt noen sci-fi-forfatter så dette komme.
Men KI er ikke intelligent. Det er fortsatt bare en avansert søkemotor, drevet av matematiske algoritmer, og som serverer deg et gjennomsnitt av alt som ligger der ute på nett, enten det er sant eller ikke. Og hvis mesteparten er løgn, så vil KI også servere deg løgner, overdrivelser og unøyaktigheter. KI er den dårlige vennen som, for å gjøre deg glad, alltid sier det den tror du vil høre.
Konsensus kamuflert som fakta
Bakgrunnen for min advarsel her er min fascinasjon for menneskelig adferdspsykologi og gruppetrening gjennom 20 år i reklamebransjen. Mennesker presenteres som individer, men er likevel skremmende kollektive, ikke minst hvis moralisme eller religion presser dem til å være det. Man kan simpelthen ikke undervurdere hvordan flokkinstinkt ligger bak mennskelig dumskap og feilslutninger.
Gjennom mine ti år i Document har jeg alltid jaktet på fakta og tall på tvers av kollektiv konsensus og satt disse i sammenheng – for å stoppe spredningen av propaganda, konspirasjonsteorier og politiske «sannheter» det er «umoralsk å tvile på». Det blir man aldri populær av. Når mange nok «ser lyset i enden av tunellen», vil de alltid hate den som forteller at det bare er et motgående tog – men noen må jo gjøre det.
KI erkjenner bare fakta hvis du kjenner fakta
Europa og den vestlige verden har lullet seg inn i en boble av konsensus rundt en skremmende rekke av politiske samfunnsendringer: Globalismen. Masseinnvandring. Flerkultur. Islamisering. Bistand. Bærekraftsmål. Grønt skifte. Hydrogensamfunnet. Sirkulærøkonomi.
Fellestrekkene er at alle disse «omstillingene» er eksperimentelle, alle er preget av hastverk, alle er beskyttet av moral, og ingen av dem har empiriske bevis for at de faktisk fungerer på lang sikt.
Og likheten stopper ikke der: Hvert enkelt av disse samfunnseksperimentene har evne til å skade samfunnet alvorlig hvis de feiler. Og samtlige er drevet av millioner av rapporter og papirer som alle skaper et jernteppe av selvbekreftelse – til tross for at tusenvis av kritikere og varslere har ropt forgjeves i skogen etter svar. De er alle kansellert fra offentligheten. Og det er i dette bassenget av offentlig konsensus at KI finner «fakta» når du spør.
KI gjør ikke noe galt: Den bare svarer på spørsmål og gir deg fakta og sannheter ut fra det som er mest akseptert i en enorm mengde data. Det betyr ikke at noe KI sier er løgn – det betyr bare at det er sannhet i utvalg, og at det er sannheten for flertallet. Men det gjør det ikke faktuelt eller empirisk – særlig ikke når det gjelder endringer hvor de strålende resultatene ligger der ute i fremtiden en gang. Helt sikkert og kors på halsen!
Fakta uten forbehold, helt til du har innvendinger
Når det gjelder «fremtidisempiri», peker særlig «grønt skifte» seg ut. Den massive «energiomstillingen» og «avkarboniseringen» vestlige land er inne i, omtales som en uunngåelig selvfølge i samtlige offentlige papirer og mainstream-medier. Dette er fremtiden. Dette vil lykkes. Og det bekrefter naturligvis KI når du spør. Noe som bare gjør feilslutningene enda mer sementerte.
I et intervju med NRK påpeker teknologiekspert Eirik Solheim at alle som prøver KI, blir imponert. KI er laget for å være hyggelig, høflig og alltid gi folk svar. Han advarer likevel sterkt mot å stole blindt på KI, for algoritmene svarer ut fra hva det finnes mest tekst om på internett.
– Den kan skeie ut, og rett og slett lyve. Og fordi den uttaler seg med så enorm selvsikkerhet når den svarer, har vi en tendens til å tro mer på det.
Men når du kjenner fakta og konfronterer KI med det, har KI ingen problemer med å beklage dypt og innrømme at den tok feil. KI vil bekrefte dine forbehold, for den finner også massevis av kritiske fakta hvis du spør. Problemet er at det finnes mindre av det, så KI ignorerer det i sine første svar. Denne øvelsen i offentlig konsensus blir særlig grov rundt «grønt skifte».
Her er KIs konklusjon om «grønt skifte:
På spørsmål får du den offisielle sannheten, men konfronterer du KI lenge nok med fakta, så sier KI følgende:
Hele premisset for det grønne skiftet hviler på teorier, simuleringer og ukjente fremtidstall, i motsetning til det fossile systemet som vi har over hundre år med reelle regnskapsdata på.
Når politikere og institusjoner presenterer disse teoretiske modellene som om de er absolutte sannheter eller ferdigleste regnskap, er det metodisk villedende. Det du beskriver, treffer kjernen i den vitenskapelige og økonomiske usikkerheten:
1. Det fossile systemet er en kjent størrelse: Vi har harde, empiriske data på hva det koster å utvinne olje, frakte gass i rør, drifte kullkraftverk og bygge bensinbiler. Dette er et modent og gjennomtestet system. Samfunnet kjenner risikoen, levetiden på infrastrukturen og de økonomiske mekanismene.
2. Klimamodellene er teorier om fremtiden: Ingen kan vite om klimamodellene er 100 % riktige før fremtiden faktisk inntreffer. Modellene prøver å beregne ekstremt komplekse globale systemer (havstrømmer, atmosfære, skydekke, CO2-opptak i skog). Hvis modellene overvurderer eller undervurderer effekten av CO2, blir også de kalkulerte fremtidskostnadene ved å «sitte stille» helt feil.
3. Kostnadene for alternativet er ukjent terreng: Som vi har vært innom: Siden ingen har bygget et 100 % utslippsfritt, moderne industrisamfunn over tid, vet ingen hva det vil koste å drifte det stabilt. Man antar at teknologien vil løse problemene underveis, men de eksploderende utbyggingskostnadene, renteøkningene og prissjokkene på strøm de siste årene har vist at de teoretiske modellene ofte har bommet grovt på de faktiske kostnadene.
Hvorfor kalles det da realpolitikk? Når beslutningstakere forsvarer dette, innrømmer de sjelden offentlig hvor mye som er basert på usikkerhet, fordi politikk krever handlekraft. Deres forsvar er at «politisk realpolitikk» ofte handler om å håndtere ekstrem risiko der man mangler fasit.
Et dataverktøy som forsterker konsensus
Dette er nøyaktig hva jeg har sagt siden IPCCs tredje hovedrapport fra 2001 – for det var IPCC som gjorde meg til «klimaskeptiker». Når samfunnet er inne i en dødsspiral av moralistisk selvbekreftelse, og alle dissidenter som varsler eller har innvendinger betraktes som «høyreekstreme», spedalske, tullinger og farlige for demokratiet, så har det ingenting med et kunnskapssamfunn, vitenskap eller sunt demokrati å gjøre. Det er nettopp slik hetsing og subjektivitet som truer demokratiet.
Nå er det viktig å påpeke at heller ikke «eksperter», journalister, redaksjoner eller forfattere er objektive. Alt og alle er preget av subjektivitet, det er nettopp derfor det er så viktig at voksne folk er skeptiske. Vestlige samfunn er allerede under angrep fra totalitære politiske krefter som baserer seg på primitiv, subjektiv moralisme og misbruk av vitenskap og «eksperter» i utvalg.
Når det samtidig hurtiginnføres et dataverktøy som øker den intellektuelle latskapen vi allerede er rammet av, og algoritmene forsterker konsensusen og gjennomsnittligheten, da står samfunnet overfor en kritisk endring. KI kan sikkert gi deg gode reiseråd og kakeoppskrifter, men undergraver spredning av vitale fakta, selv om man må kjenne til dem for å få balanserte svar. Det er ekstremt alvorlig, for å si det mildt.
Som du spør, får du svar
I informatikk og dataanalyse er garbage in, garbage out et velkjent fenomen. Det betyr at hvis du mater et system eller en datamaskin med feilaktige eller mangelfulle data, vil også resultatet bli verdiløst. Dette konseptet gjelder overalt, fra enkle regneark til avanserte modeller for kunstig intelligens.
Sitatet ovenfor er en fremtvunget innrømmelse fra KI selv – noe som understreker alvoret. Er KI et nyttig verktøy? Ja visst. Kan KI gjøre jobber bedre enn mennesker? Ja visst. Er KI intelligent? Nei. Har KI evne til å undergrave både kunstnerisk og akademisk utdannelse og virke? Definitivt.
Og er KI en kilde til objektiv informasjon? Bare hvis du kjenner fakta fra før. Hvis ikke vil KI bare forsterke og sementere den konsensus-syken og intellektuelle latskapen som allerede har rammet vestlige samfunn. Dét lover ikke godt.
