Norge liker å se seg selv som et egalitært samfunn. Et land uten store klasseskiller, uten adel, uten lukkede dører. Her skal arbeid lønne seg. Her skal utdanning gi muligheter. Her skal vanlige folk kunne skape sitt eget liv. Men boligmarkedet forteller en annen historie. Det forteller at inngangen til voksenlivet i økende grad avgjøres av hva foreldrene eier, ikke bare av hva barna selv gjør.