Britenes øverste politisjef har advart om at britiske jøder står overfor sin største trussel noensinne, og han la skylden på sosiale medier for å ha bidratt til en «epidemi» av antisemittisme.

Sir Mark Rowley, sjef for Metropolitan Police, sa at jøder befant seg i sentrum av et «grufullt Venn-diagram av hat». Jøder er mål for ekstremister og terrorister både på venstre- og høyresiden, til og med fra aktører støttet av staten, sier Rowley til The Times.

Politiet kunne håndtere «symptomene» på problemet, men påfølgende regjeringer har ikke gjort nok for å bekjempe «sykdommen».

Rowley etterlyser en nasjonal debatt om det «forferdelige» nivået av fiendtlighet rettet mot jødiske samfunn. Han hyllet de to politibetjentene som arresterte den mistenkte for knivangrepet i Golders Green som «helter» etter at de ble kritisert av Zack Polanski, lederen for The Green Party (De Grønne).

The Green Party er britenes egentlige rasister

Rowley har bedt om midler for å rekruttere 300 politibetjenter som skal beskytte det jødiske samfunnet, fast stasjonert i nordvestre London, og sier at dette er «avgjørende».

Metropolitan Police Commissioner Sir Mark Rowley tells #TimesRadio “we’re facing a building pandemic of antisemitism in society.”@RosieWright99 | @CalumAM pic.twitter.com/GQuFPHeHIN

— Times Radio (@TimesRadio) May 1, 2026

På spørsmål om hvorvidt trusselen mot jøder var større enn tidligere, sa Rowley at meningsmålinger tydet på det. En meningsmåling tyder på at én av seks unge britiske voksne ikke aksepterer den offisielle fremstillingen av Holocaust.

«Hvis du legger tre ting sammen nå – hatkriminalitet, terrorisme og fiendtlig statsaktivitet – og legger alt det sammen, den kombinerte effekten med den ideologiske oppbyggingen på nettet, er det virkelig farlig og bekymringsfullt. Og jødiske samfunn merker det, og du kan se det i måten de snakker på, hvordan det får dem til å endre livet sitt. Det er en forferdelig situasjon.»

Samme avis forteller i dag at jøder i Golders Green nå starter opplæring i selvforsvar, så det virker åpenbart at britiske jøder også oppfatter trusselen som økende. Massiv innvandring av tradisjonelt jødefiendtlige muslimer øker ikke jødenes følelse av trygghet:

Mannen som knivstakk to jøder i Golders Green nylig, var en muslim fra Somalia, og flere andre angrep mot blant annet synagoger og ambulanser har vært utført av muslimer.

En skjebnesvanger blanding av feighet og selvtilfredshet har plassert britiske jøder i en beleiret situasjon siden 7. oktober 2023, skriver Leaf Arbuthnot i The Telegraph.

Bare timer etter at Hamas-terrorister drepte rundt 1200 jøder den dagen, begynte feiringen i Londons gater. Euforiske menn viftet med palestinske flagg, og biler tutet til jubel. Kvinner på en pro-palestinsk demonstrasjonsom hadde bilder av paraglidere teipet fast på toppene sine, for å hylle Hamas-terrorister som hadde brukt paraglidere i angrepet før de kidnappet, voldtok og drepte uskyldige jøder.

Noen av terroristene ringte i stolthet hjem til sine foreldre for å skryte av sine prestasjoner. I gatene i Gaza by, og snart over hele Vesten, runget det klassiske kampropet From the river, to the sea, Palestine will be free, som er en bønn om utryddelsen av Israel.

Britiske jøder står på «hatlisten» til alle rasistiske og ekstremistiske grupper, sier Rowley, som ikke tenker kun på islamister, men også på de andre jødehatende gruppene som har oppstått de siste årene.

«Enten du tilhører ekstreme venstre, er islamistisk terrorist, høyreekstremistisk terrorist, eller om det nå også dreier seg om fiendtlige stater med en eller annen form for iransk-relaterte trusler. Det finnes et slags uhyggelig Venn-diagram som de befinner seg midt i.»

Politisjefen mener at sosiale medier bidrar til å «normalisere» antisemittisme.

«Dette er ikke en kritikk av unge mennesker, [men] ettersom verden i stadig større grad styres av sosiale medier, er det denne gruppen som henter det meste av sin informasjon og sine nyheter fra ikke-tradisjonelle kilder. Nå blir disse holdningene stadig mer vanlige, noe som skaper det bildet vi ser i dag.»

Jødehatet blir allment.

«Det som bekymrer meg, er at dette ikke bare handler om noen få rasistiske idioter, men at det bygger på noe som er mer forankret i samfunnet og som ikke blir utfordret. Det blir for mye toleranse for dette i den offentlige debatten.»

Dette opplever man i Norge også. Vi har en utenriksminister som er erklært persona non grata i Israel. Vi ser gode venner som bokstavelig talt støtter eller i det minste viser forståelse for Hamas og ayatollaene i Teheran, og uten å nøle snakker om et påstått «folkemord» på Gaza-stripen.

Rowley understreker at politiet ikke kan løse problemet, og sier at konsekvensene av flere tiår med politisk svik er en økning i tilfeller av hatkriminalitet, vold og, i ekstreme tilfeller, terrorisme – og dette ligger utenfor politiets rekkevidde.

Baronesse Falkner of Margravine sier at muslimske samfunn må fordømme antisemittisme, og enkelte britiske moderate muslimer følger opp. Få tror at islamstene vil bry seg noe særlig om baronessen eller de moderate muslimene.

Dame Sara Khan, som er muslim og født i Storbritannia av pakistanske foreldre, er regjeringens tidligere kommissær for bekjempelse av ekstremisme. Hun beskrev britiske jøder som «kanarifuglen i kullgruven» i denne krisen.

Khan samarbeidet med Rowley om rapporten med tittelen «Operating with Impunity», som også hevder at jødehatet kommer fra ekstremister på ytterste høyre- og venstresiden, og i tillegg fra muslimer. Men det er vel ikke så mange angrep på jøder som kan knyttes til høyreekstremisme i dagens Europa.

Faktisk har store deler av europeisk høyreside blitt stadig mer tilhengere av Israel og jøder, mens misnøyen med den islamske innvandringen øker.

The Times avslutter sin artikkel slik:

Hvis man behandler antisemittisme som noe som er begrenset til internettets mørke kroker, tar det ikke lang tid før det viser seg i virkeligheten.

Ideer som en gang var begrenset til ytterkantene – konspirasjonsteorier, stereotyper, direkte hat – har sivet inn i mainstream.