De siste tre jordbruksoppgjørene gikk glatt og effektivt unna, da med Senterpartiet i regjering og som departements-ansvarlig for bøndene. Etter at Sp gikk ut av regjeringen i protest mot Ap’s energipolitikk og kraftige EU-tilnærming, ligger det an til et «Takk for sist» under årets jordbruksoppgjør – under refrenget «4,2 milliarder, takk».
Etter bøndenes svært gode oppgjør i 2024, der deler av avtalen også strakk seg ut over fjoråret, inn mot dette oppgjøret, krever nå bondeorganisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag et samlet oppgjør verdt rekordhøye 4,2 milliarder kroner. Kravet er ment å dekke kraftig prisstigning på diesel og kunstgjødsel m.m. grunnet krigen i Midtøsten og blokkeringen av Hormuz-stredet, og i tillegg tette igjen det bøndene definerer som et inntektsgap på 63.000 kroner målt mot arbeidende nordmenns normalinntekt.
Bøndenes bærende argument er å forhindre at stadig flere bønder og småbrukere forlater næringen og med det å opprettholde og sikre matvareberedskapen i Norge.
Ga Støre bank
Både statsminister Jonas Gahr Støre og hans tidligere regjeringskollega og eks-kamerat Trygve Slagsvold Vedum har antydet at det nå er tid for «takk for sist» etter bruddet, som åpenbart rørte opp i følelsene til dem begge.
Skjønt det er statens forhandlingsdelegasjon og ikke regjeringen som forhandler, er det ganske klart at det som står på spill ved dette oppgjøret, er selve fundamentet for regjeringsplattformen.
Arbeiderpartiet sitter alene i den tynneste og mest vaklevorne regjering i Norge etter krigen, bare smått forsikret av SV, Rødt og Sp. Da opposisjonen ledet av Frp kom med krav om kutt i bensinavgiften for kort tid siden, stemte Sp med «fienden», noe som utløste stor harme i Ap-ledelsen.
At Sp ga sin tidligere regjerings-make juling for åpen scene, var ikke annet å vente. Partiet forlot regjeringen Støre grunnet nettopp energipolitikken og det partiet oppfattet som uhørt EU-beiling.
Bøndenes parti
Om man liker det eller ikke: Blant partiene representert på Stortinget er det Sp som står hardest på prinsippet om full norsk råderett over norske ressurser, som vann(kraft), energi, olje og gass, og selvsagt jordbruk, arealbruk og fiskerier. Her ligger partiet misjon, dets «reason to be».
Partiet fikk ganske raskt en oppsving etter at det forlot regjeringen, men er avhengig av et rimelig godt resultat for bøndene i årets jordbruksoppgjør for så smått å nå tilbake mot gamle høyder.
Spørsmålet blir bare om ikke Sp må skifte side og hånke seg på opposisjonen, i alle fall om Støre gjør alvor av sin trussel om et «takk for sist» i jordbruksoppgjøret. Sp’s misjon som politisk parti er nevnt, og deres eneste massive velgergruppe er bønder og småbrukere – ellers er velgertilfanget høyst spredt, for å si det forsiktig.
Sp og Frp = Sant?
Det som syntes utenkelig i all tid og frem til for bare få måneder siden – at Sp skulle finne sammen med Frp – har allerede så smått skjedd.
At de to eks-rivalene skal utvikle seg til en politisk ekvipasje, er for mye forlangt av sindige bønder. Men at vi får se et frekvent nærmere politisk samarbeid mellom disse partiene, er med ett blitt mer enn sannsynlig. Under Sylvi Listhaug er Frp blitt mer jordbruks- og bondevennlig, bondejente som hun er gjennom generasjoner tilbake.
Akkurat her er det den mest spennende kampen i norsk politikk står for tiden: oppgjøret mellom Ap og Sp. Det er slett ikke over, om noen skulle tro det.
