Jeg tror ikke pave Leo XIVs fredsutspill blir forstått av ikke-katolikker. De tror at det paven sier, er det Kirken står for. Det er på ingen måte samlende eller inviterende, som også med pave Frans, å ta parti for venstreliberale idéer. For meg som katolikk er det skremmende naivt å tro at det kan være en fredelig sameksistens mellom islam og kristendom. Ja, pave Leo mener det er positivt med muslimsk migrasjon til Europa. Som vi ser her til lands, går islam fra å være «offer» til å stille krav om at vi skal tilpasse oss når en viss kritisk masse er nådd.

I Vesten nøles det ikke med å kritisere Jehovas vitner eller Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Det er trygt å gjøre det, siden ingen av deres medlemmer tror på å drepe sine kritikere. Etter Det annet Vatikankonsil har kunnskapen om islam økt betydelig. Dette skyldes delvis oversettelser av de ulike utgavene av Koranen og hadithene. Internett har gjort det mulig for muslimer som tidligere fulgte imamenes tolkninger blindt, å danne seg sine egne meninger. Ikke minst har anvendelsen av den historisk-kritiske metoden ført til diskusjoner som ikke var mulig for 60 år siden. Islamske lærde finner det svært vanskelig å forsvare islam, da de ikke er vant til å se på islam gjennom et vestlig tekstkritisk perspektiv på samme måte som velinformerte kristne er.

Sentralt i islam står begrepet taqiyya. Det er fullt akseptabelt å lyve overfor ikke-troende. Islam er en «fredens religion», men dens talsmenn i Vesten unnlater alltid å nevne at dette er underlagt sharialovene. De fleste oversettelser av Koranen som selges i Vesten, er omskrevet for å gjøre dem spiselige for utvannet kristendom og ateistisk humanisme. Jeg vil anbefale den amerikanske historikeren og islamforskeren Robert Spencers The Critical Qur’an: Explained from Key Islamic Commentaries and Contemporary Historical Research (2022). Spencers Muhammad: A Critical Biography (2024) og Holy Hell: Islam’s Abuse of Women and the Infidels Who Enable It (2025) er et must for dem av oss som er opptatt av islam.

I islam er Koranen Allahs endelige åpenbaring. Profeten Muhammed er det perfekte forbilde. Som blant andre Douglas Murray har påpekt, vil et samfunn basert på islam, uten olje og gass, ikke være i stand til å konkurrere materielt med den vestlige sivilisasjonen. Det er derfor fristende å legge skylden på jøder og kristne. Blant suraene fra det som kalles Medina-perioden finnes det svært mange som omhandler oppfordring til drap på jøder og kristne:

And kill them wherever you find them, and drive them out from where they drove you out, which they have driven you out, for persecution is worse than slaughter. And do not fight them at the sacred mosque until they first attack you there, but if they attack you, then kill them. This is the reward of unbelievers.

(Sura 2:191 The Cow; Robert Spencer, The Critical Qur’an: Explained from Key Islamic Commentaries and Contemporary Historical Research, Bombardier, New York and Nashville, 2022)

Dr. Jay Smith er en evangelisk apologet og polemiker som fokuserer på boken, mannen og stedet. 1) Koranen er ikke en uforanderlig åpenbaring, men består i stor grad av omskrevne jødiske og syrisk-arameiske tekster. 2) Muhammed, slik han beskrives i henhold til islamsk tradisjon, har sannsynligvis aldri eksistert. 3) Mekka fantes ikke på den tiden Muhammed sies å ha levd.

Som komponist er jeg interessert i de syrisk-arameiske tekstene som Günter Lüling har sporet tilbake til de opprinnelige kristne salmene.

Norske redaktører, journalister, teologer og politikere, blant andre, ser med beundring på en religion de ikke vet noe om, mens de ser med forakt på den kulturen og religionen de selv tilhører. Det som hittil er blitt presentert for oss når det gjelder islam av muslimer i Vesten, er det evolusjonspsykologen Gad Saad kaller «kafeteria-islam». De plukker ut de få tingene i islam som er spiselige for oss. Jf. begrepet taqiyya.

Islam er en ideologi forkledd som en religion. Den anerkjenner intet skille mellom kirke og stat. Jf. «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» Her i Vesten forveksler den kulturelt relativistiske venstresiden toleranse med aksept. Raymond Ibrahim beskriver det som «dørmatte-kristendom»: Hvis du setter en løve i en innhegning med sebraer, kan du ikke klandre løven for at sebraene blir drept.

Michel Houellebecq har skrevet om den muslimske overtakelsen i Europa, i blant annet Submission: A Novel (2016) og Annihilation: A Novel (2024). Ayaan Hirsi Ali påpeker det samme i Prey: Immigration, Islam, and the Erosion of Women’s Rights (2021). USAs visepresident JD Vance ble latterliggjort i Europa for sin tale i München i februar i fjor (2025), der han sa at den største trusselen mot Europa kommer fra innsiden. For å sitere Ayaan Hirsi Ali: «Muhammed og Mao går hånd i hånd.»

Det har gjentatte ganger blitt gjort forsøk på reformasjon innen islam, og i likhet med Luther handler det om sola scriptura. Selv om lutherdommen opprinnelig var sterkt pietistisk, fungerer Bibelen som en modell, da det finnes mange gode verdier i den. Eksempler på bokstavtro islam er mullahene i Iran, Hamas, wahhabismen, Taliban og ISIS (Daesh). En «opplysningstid» forutsetter en jødisk-kristen sivilisasjon. Dette gjelder ikke Koranen og hadithene, som er det sentrale i islam. Islam, som betyr underkastelse, dreier seg om jihad og sharia. I sin reneste form er det en eskatologisk dødskult.

Etter hvert som den kritiske massen av muslimer øker i Vesten, slik vi ser nå, går de som sagt fra å være «ofre» til å stille krav. For eksempel er det muslimske drosjesjåfører som nekter å frakte førerhunder. «Angels do not enter a house that has either a dog or a picture in it.» (Sahih al-Bukhari 3322) Eller sharia-domstoler i Storbritannia. Den orientalistiske gløden hos dem som har forlest seg på Edward Said og ropt «Fra elven til havet», vil få seg en overraskelse. I Iran i 1979 var venstresiden de første som ble ofre for den revolusjonen de hadde støttet.

Muren rundt Vatikanet ble forsterket på 900-tallet for å beskytte mot de muslimske sarasenerne. Det ville vært konsekvent av pave Leo XIV å rive murene rundt Vatikanet og gi alle som vil, få lov til å bo der.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!