Norge går inn i våren med uvanlig lav fyllingsgrad, mens spenningen i Midtøsten presser energimarkedene. Det kan gi høye strømpriser fram mot sommeren.

Kraftsituasjonen i Norge er påvirket av en kald og tørr vinter, med høyt forbruk og lav snømengde, som har ført til lavere fylling av vannkraftmagasinene.

Merkelig nok nevnes ikke mengden av strøm som sendes til Kontinentet og Storbritannia gjennom de forhatte strømkablene, som har ødelagt det norske strømmarkedet.

Ifølge Aftenbladets beregninger har det ikke vært lavere hydrologisk balanse siden 2011. Dette kan føre til høyere strømpriser fram mot sommeren. Resten av 2026 forventes en strømpris som ligger rundt 1,20 kroner per kWh.

Dog avhenger dette blant annet av krigen i Iran, blokaden av Hormuzstredet og nedbørsmengdene til høsten. Strømleverandøren Lyse bekymrer seg uansett ikke for forsyningssikkerheten.

– Hovedårsaken er en kald og tørr vinter. Kulden har medført høyt kraftforbruk, og dermed høy produksjon fra vannkraften, forteller Leiv Ingve Ørke, konserndirektør for fornybar energi i Lyse, til Stavanger Aftenblad.

Lite snø forhindrer at magasinene fylles opp på samme måte som i et normalår.

– Det er nettopp i kalde og tørre vintre vi trenger fleksibiliteten til vannkraften og de store vannkraftmagasinene.

Men «normalår» ble avskaffet som prinsipp i mai 2021, da Erna Solberg feiret åpningen av kablene som har kostet norske strømkunder utallige milliarder kroner. Konsekvensene var dessuten godt forutsett av mange, inkludert Document.

Norsk og tysk kraft kobles sammen, nå kommer strømsjokket

Husholdninger og bedrifter i NO2, som er Norges største leverandørområde av energi, både ved vannkraft og ved olje- og gassproduksjon, er blitt hardest straffet. Vår regjering ser ikke ut til å bry seg, så lenge statskassa soper inn enorme summer som kan sløses bort på bistand, innvandring og krigen i Ukraina.

Ifølge Aftenbladets beregninger må vi faktisk helt tilbake til 2011 for å finne lavere hydrologisk balanse i NO2 i årets første måneder enn i 2026.

Hva er hydrologisk balanse?

Hydrologisk balanse viser hvor mye vann og snø som er tilgjengelig for kraftproduksjon sammenlignet med normalen. Dette indikerer hvor god eller stram kraftsituasjonen er i et vannkraftsystem.

Vann i magasinene, snø som vil smelte og gi tilsig, samt forventet tilsig framover. Positiv balanse betyr mer vann enn normalt, mens negativ balanse betyr at mindre vann enn normalt tas med i beregningene.

– Ikke bekymret

Snittnivåene har vært så lave gjennom vinteren bare to ganger de siste 30 årene, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Lyse er allikevel ikke bekymret, og viser til at i fjor høst ble det spart vann slik at det var tilgjengelig til denne vinteren, ifølge Ørke.

Situasjonen har ført til at Norge importerer kraft på dagtid og kjører egne vannkraftverk morgen og kveld.

– Dersom vi ikke hadde brukt vannmagasinene til å produsere kraft i denne situasjonen, og heller spart vannet til senere perioder, ville kraftprisene blitt høyere i vinter, forklarer Ørke.

Siden de norske strømprisene bestemmes i det europeiske markedet, har det ingen stor betydning for strømprisen om Norge eksporterer eller importerer.

NVE sa i februar at de heller ikke var bekymret for forsyningssikkerheten.

– Vi er ikke bekymret for kraftsituasjonen denne våren. Den hydrologiske balansen har bedret seg noe, og med værutsiktene framover forventer vi ytterligere bedring. Samtidig går forbruket normalt ned når vi går mot vår og mildere vær.

Forventer dyr sommerstrøm

Norge blir også mer avhengig av kraft fra Kontinentet når fyllingsgraden er lav. Krigen i Iran, som har ført til de høye gassprisene, vil slå inn på den norske strømprisen. Land som Tyskland har satset knallhardt på blant annet havvind, som ikke er i stand til å levere stabil strøm til en overkommelig pris.

– Situasjonen i Midtøsten har bidratt til at markedet forventer høyere priser fram mot sommeren. Nå forventer markedet at strømprisen for resten av 2026 vil være rundt 1,20 kroner per kWh, sier Ørke.

Det er før norgespris eller strømstøtte slår inn. Men dette er ikke til stor hjelp for bedriftene, noe som er en av hovedårsakene til den voldsomme prisøkningen på viktige dagligvarer vi forbrukere har opplevd de siste årene, perfekt krydret med skyhøye renter på huslånet.

Fram mot 2027 forventer markedet en strømpris på mellom 85 og 92 øre per kWh, noe som før 2021 ville blitt ansett som skyhøye priser. Mye avgjøres av hvor langvarig konflikten rundt Hormuzstredet blir, samt hvor mye nedbør vi får til høsten.

Lyse vurderer situasjonen som stabil, med god forsyningssikkerhet.

– Vi følger likevel utviklingen tett, også med tanke på å ivareta forsyningssikkerheten til neste år, avslutter Ørke.

Det er mulig at situasjonen er stabil, men i så fall lever vi vanlige nordmenn i en stabil krisesituasjon, og det er nesten tre år til neste stortingsvalg.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!