Mark Penn og Andrew Stein og gir en ekstraordinær analyse i Wall Street Journal: En del av USA heier åpent på at deres eget land og Vesten skal tape mot Iran.

Ifølge forfatterne – den første en meningsmåler som lenge jobbet for Bill og Hillary Clinton, den andre en fremstående Demokratisk politiker – bringer det dominerende narrativet i mainstream-mediene (som alle italienske medier henter informasjonen sin fra) systematisk negative nyheter om USA og Donald Trump, og det til de grader at det skapes en forvrengt oppfatning av konflikten.

Dette skjedde også under Vietnam-krigen, da det ble sagt at det var fjernsynet som førte til det politiske nederlaget (på slagmarken hadde de vunnet). Hvis USA vinner denne krigen sammen med Israel, vil det ganske enkelt være første gang siden Vietnam. Men når det gjelder nederlagsstemningen, går det som alle andre ganger.

Jürgen Habermas, det tjuende århundrets siste filosof, er gått bort. Og man må lese biografien skrevet av Stefan Müller-Doohm for ikke å falle for det falske helgenbildet som venstremediene i Italia tegner av ham.

I 1968 beskyldte Habermas venstresiden for «venstrefascisme» – Linken Faschismus. Og han hadde mot til å undertegne en appell mot at UNESCO utropte Teheran til verdens filosofihovedstad, mens sosiologer som Kian Tajbakhsh og filosofer som Akbar Ganji råtnet i fengslene under den islamske revolusjonen. Han advarte mot eugenikkens tilbakekomst og førte dialog med Ratzinger om «tro og fornuft». Etter 7. oktober 2023 skrev Habermas at Israel hadde rett til selvforsvar og krig. Med Habermas forsvinner en stor filosof. Kanskje den siste.

Den berømte historikeren Antony Beevor ser mørkt på tingene og sier til The Times: «Vesten utgjør 7 prosent av verdens befolkning, men står for 50 prosent av verdens sosiale utgifter. Hvordan skal vi noensinne kunne konkurrere med Kina?».

Bare 8 prosent av barna vil bli født i Vesten i år.

Demografien er ikke alt, men nesten. Selv i Helsinki i EUs ytterste utkant, hvor en femtedel av befolkningen kommer fra Midtøsten, Asia og Afrika.

En dramatisk artikkel av Thomas Fasbender i Berliner Zeitung tar for seg de massive demografiske endringene i Tyskland og forklarer hvordan tyskerne vil bli en minoritet i nær fremtid.

I artikkelen med tittelen «Demografi i Tyskland: Multikulturen kommer raskere enn forventet», heter det:

«Innen midten av århundret vil mellom 17 og 20 millioner tyskere uten innvandrerbakgrunn dø; nesten hele babyboom-generasjonen vil bli borte. Legger man sammen virkningene av økt fødselsrate og fortsatt innvandring på opptil 400.000 personer i året, vil antallet fødsler med innvandrerbakgrunn nå ni millioner innen 2050. En likevekt i fødslene – med og uten innvandrerbakgrunn – vil være oppnådd senest litt etter 2030».

Sharia über alles?

I mellomtiden er London falt: velkommen til Trafalgar Square (også borgermesteren var der for å be). Michael Deacon i The Telegraph har rett: «Islamistene er i ferd med å vinne».

Muslimers offentlige massebønner på symbolske steder i Vesten er en maktdemonstrasjon. Enten det skjer ved Brandenburger Tor, Times Square, Colosseum eller Trafalgar Square, finner islamske massebønner stadig oftere sted i offentlige rom i vestlige byer, og nå også i kirkene. Dette er et bevisst provoserende skuespill som truer den sivile og religiøse freden.

«Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne, som liker å stå på gatehjørnene for å bli sett av andre», lyder formaningen i Matteusevangeliet. I islam er det motsatt: Det som presenteres som et uttrykk for religiøsitet, er i virkeligheten en symbolsk tilegnelse av det offentlige rommet. Her er bønnen ikke lenger bare bønn: Den underkaster seg det sivile og kristne rommet. Når bønnen fremstilles direkte som en triumf over vertssamfunnet, slutter den å være en privat sak og blir en politisk gest av overlegenhet. Det høyresiden stempler som en trussel, feirer islam som et løfte. Det som er et mareritt for Vestens forsvarere, er en drøm for flere muslimer.

Muezzinen kaller i mellomtiden til bønn i Göttingen. Hver dag har den tyske pressen artikler om den pågående islamiseringen.

Islamiseringen i Tyskland virker ustoppelig.

I Tyskland har McDonald’s fjernet bilder av maten fra reklametavlene på dagtid under ramadan. Den vises først etter solnedgang gjennom hele den islamske måneden.

McSharia! Dette blir kanskje resultatet: globalisme med islamisme.

McDonald’s sun-synced “Happy Ramadan” campaign. pic.twitter.com/wnUoo2BFkl

— Ad Professor (@The_AdProfessor) February 28, 2026

Fransk islamisering: Et boligsameie utenfor Paris har beordret en jødisk familie til å fjerne mezuzaen – den jødiske beholderen som inneholder vers fra Bibelen – fra dørkarmen. Man påberoper seg «estetiske grunner». Lite troverdig, ettersom Paris og omegn er blitt en stor dass. Realistisk sett vil de ikke ha jøder, og de vil ikke ha terrorangrep i boliggården. I årevis har faktisk franske jøder fjernet mezuzaene for ikke å bli gjenkjent.

Man spiser ikke på skolen i Canada under ramadan. Den offentlige skolen er en woke-skole og en islamisert skole.

En skole i Firenze har islam-bønnerom.

Man feirer ramadan i kirken i Rovigo.

I USA (Mamdani-effekten) stenger nå offentlige skoler for ramadan.

Dette er forresten Birmingham, den nest største byen i England:

Og her er Trembley i Frankrike:

Hvorfor skulle ikke Vest-Europa ende som Sarajevo?

Det er ramadan også i den katolske Johannes Døperen-kirken i Brussel. 500 mennesker samlet seg til måltidet. En kirke som en gang symboliserte Europas religiøse og kulturelle arv, er nå vertskap for islamske ritualer. Historien blir omskrevet i sanntid.

Tuscolano, Roma. Den sjiamuslimske moskeen i Via Norcia holder en minneseremoni for Ali Khamenei og Khomeini. Moskeen kaller seg «Islamsenteret Imam Mahdi» og har fått besøk av en katolsk delegasjon ledet av erkebiskop Giampiero Palmieri, stedfortredende biskop i bispedømmet Roma. Moskeen er blitt invitert til å delta på et seminar ved Sapienza-universitetet i Roma. Hvorfor somler vi med å stenge det?

I Sheffield i England skal en kirke rives for å gi plass til en moské.

Så hvorfor skulle ikke fotballen islamiseres? England er virkelig et merkelig land…

Leeds United have asked fans to show respect towards players breaking their Ramadan fast during the team’s FA Cup fifth-round game against Norwich City on Sunday.

In a statement published on Friday, Leeds confirmed that the fixture against Norwich City would again be paused… pic.twitter.com/SlvS7crWdb

— The Athletic | Football (@TheAthleticFC) March 6, 2026

Tallene for Ukrainas demografiske kollaps på grunn av krig og lav fødselsrate er forferdelig: 10 millioner innbyggere er «tapt» siden 2022.

Også Italia holder på å forsvinne. I 2025 har gapet mellom dem som blir født og dem som går bort, nådd nivåer som aldri før er registrert. Det er nesten dobbelt så mange dødsfall som fødsler. I de første månedene av 2025 var det 534.000 dødsfall, mens fødslene sank under 295.000. For hvert barn som blir født, dør det to personer. Det er historisk lave fruktbarhetstall: 1,13 barn pr. kvinne. Landet er på vei mot en lenge varslet katastrofe.

Kardinal Zuppi sier at vi er ved en demografisk-religiøs endestasjon, og selv besøker han da også bare moskeer.

Kanskje den israelske forskeren Ofer Binshtok har rett: «I fremtidige generasjoner vil ikke-muslimer i Vest-Europa be Israel om militær hjelp i en krig som den islamske ummaen vil starte mot dem fra innsiden av kontinentet. I dag teller den islamske ummaen 50 millioner medlemmer i regionen, og det blir mange flere i fremtiden. Israels militære hjelp vil bli avgjørende for at de ikke-muslimske enklavene som vil være igjen i Storbritannia, Frankrike, Tyskland og andre land, skal overleve. Nei, dette er ikke et fiktivt scenario; det er en realitet som snart vil ramme regionen i fremtiden».

The Times har en artikkel som kunne vært hentet fra en film, men alt er sant:

«I en by som kalles ‘Litauens Tsjernobyl’ på grunn av de mange tomme leilighetene som ble bygget i sovjettiden, er landets demografiske krise påtagelig. Distriktet Ignalina, et område med innsjøer og skoger nær grensen mellom Litauen og Latvia, har mistet mer enn halvparten av befolkningen siden slutten av den kalde krigen. I andre deler av landet registreres det opptil tre dødsfall for hvert barn som blir født. Et dusin byer er blitt så avfolket at de offisielt er nedgradert til rene ‘bosetninger’. Inga Ruginiene, statsminister i den baltiske staten, sier til The Times at den demografiske krisen har nådd et punkt der den utgjør et ‘spørsmål om nasjonal sikkerhet’. Parlamentet har formelt erklært den som en ‘eksistensiell utfordring for den litauiske nasjonens overlevelse”, på linje med trusselen fra Russland. Litauen gir et innblikk i hva som kan skje, men situasjonen er ikke nødvendigvis så desperat som den kan virke. Landets innbyggertall har sunket fra 3,7 millioner i 1990 til 2,9 millioner i dag. FN forventer at det vil synke med ytterligere en fjerdedel i løpet av de neste tretti årene, noe som er en av de mest drastiske nedgangene som er spådd i verden. Innen utgangen av århundret kan den falle til 1,2 millioner. Den totale fruktbarhetsraten, på 1,1 fødsler pr. kvinne (som i Italia), er den laveste i EU. Arbeidsstyrken forventes å reduseres med over en fjerdedel de neste 25 årene. Det er den alvorligste krisen i noen avansert økonomi, bortsett fra Sør-Korea og Italia. Det forventes at Sør-Italia vil miste 3,4 millioner innbyggere innen midten av århundret.»

The Economist: «Kina satser på vestlig tilbakegang». Beijing satser på redusert vestlig innflytelse for å utvide sin egen økonomiske rolle.

På Cuba er det en atmosfære av slutten på kommunismen. Hvis Trump klarer å bringe Caracas, Havana og Teheran til fall, fortjener han ikke den verdiløse Nobels fredspris, men helgenstatus.

«Et scenario, ikke en spådom» lød ansvarsfraskrivelsen i det virale notatet som fikk aksjemarkedet til å rase. Den 7000 ord lange rapporten fra analyseselskapet Citrini Research med tittelen «The 2028 Global Intelligence Crisis» forestiller seg en verden der den raske innføringen av kunstig intelligens (AI) fører til masseoppsigelser av kontorarbeidere, et fall i forbruket, ødelagt etterspørsel, økt arbeidsledighet og til syvende og sist økonomisk ruin. Forfatterne – James van Geelen, grunnlegger av Citrini Research, og AI-gründeren Alap Shah – har kalt det «en negativ tilbakekoblingssyklus uten naturlig brems». Forestill deg det som den tiende sirkelen i Dantes Inferno, et sted hvor menneskeheten har opphørt å ha betydning, og hver sjel er tvunget til å se på uendelige strømmer av sin egen irrelevans. Etter å ha nådd 10 millioner visninger på X, og til tross for advarselen «scenario, ikke prognose», fikk essayet aksjemarkedet til å stupe: Dow Jones-indeksen mistet 1,7 prosent av sin daglige verdi…

Og apropos teknologisk fremgang og vestlig nedgang…

Peter Thiel er blitt tatt opp som medlem av en arbeidsgruppe dedikert til «demokratiets fremtid» av Akademiet for moralske og politiske vitenskaper i Paris. Som grunnlegger av PayPal og Palantir, elev av René Girard ved Stanford og leser av Leo Strauss, er Thiel en av de mest kontroversielle og interessante observatørene av samtiden. Derfor er det verdt å lytte til hva han har å si. Her er hva han sa til den franske kulturens «elite»:

Våre forfedre ville ikke bare blitt sjokkert over vår glemsomhet, de ville også ha sett på den som et tegn på den forestående apokalypsen.

Fra 1750 til 1970 skjedde det en utrolig eksplosjon av vitenskap og teknologi: Vitenskapen og teknologien levde opp til sitt storslåtte rykte.

Fra stearinlys til glødelamper, fra grusveier til jernbaner – til raketter…

Forventet levealder for en franskmann har doblet seg, fra 45 til 80 år, i løpet av det 20. århundret.

Dette fenomenet er virkelig lynraskt, svimlende og vanskelig å forstå, men håndgripelig og universelt.

Hører de overdådige fruktene av vitenskapelig og teknologisk fremgang til fortiden eller fremtiden?

Dagens unge tror de vil få det verre enn foreldrene sine. Det tror jeg også det.

Den første kommersielle jetflyvning skjedde i 1951.

Så ble Concorde tatt ut av drift i 2003. Det var et tilbakesteg.

I dag vet vi ikke lenger hvordan vi skal vedlikeholde flyene vi har.

Mennesket landet på månen i juli 1969, og Woodstock startet tre uker senere: Hippiene hadde tatt over.

De hadde lovet oss flygende biler, men de gav oss 140 tegn.

Jeg tror de lave fruktbarhetstallene delvis kan forklares med at folk ikke lenger tror at ting går fremover, og at barna deres vil få et dårligere liv enn dem selv. Eller kanskje det forteller oss noe svært viktig om demokratiets helse.

Vi er vitne til stadig mer intense kamper om kontrollen over ressursene og en glidning mot ikke-demokratiske systemer.

Alfred Nobel opprettet Nobelprisen for å belønne de beste. Med sin skyldfølelse var han kanskje en av de få som forstod hvor alt dette bar hen. Maskingeværilden ved Somme rystet vår tro på vitenskap og teknologi. Og atombomben ødela den fullstendig. I 1945 ble vitenskapen og teknologien apokalyptisk. Denne apokalyptiske frykten har mangedoblet seg.

1990-årene brakte en viss lettelse. Men siden den gang har den apokalyptiske stemningen kommet tilbake med full styrke.

I det 21. århundret er Antikrist en ludditt som ønsker å gjøre slutt på all vitenskap. Han er en som Greta Thunberg.

De to største romanene om Antikrist i litteraturen er «Krig, fremskritt og historiens slutt» (1900) av Vladimir Soloviev og «Verdens herre» (1908) av Robert Hugh Benson.

I Bensons roman er Antikrist en sosialistisk senator fra Vermont, litt som Bernie Sanders.

I Solovievs roman regnes han som en «pan-mongolsk» reinkarnasjon av Djengis Khan, men han viser seg å være en vestlig offentlig intellektuell, en professor i liberal teologi.

Antikrist kommer til makten ved å snakke konstant om apokalypsen, spre rykter om krig og skremme dere for å overbevise dere om å gi ham kontroll over vitenskapen og teknologien, over hele verden.

Er vi på vei mot tredje verdenskrig eller den andre kalde krigen?

Vanligvis skiller jeg mellom ting ut fra følgende typologi og disse fire mulighetene:

Urettferdig krig (første verdenskrig)
Rettferdig krig (andre verdenskrig)
Rettferdig fred (første kalde krig)
Urettferdig fred (andre kalde krig?)

Vi er alle enige om at den tredje verdenskrig, en krig mellom atomvåpenmakter, ville være en urettferdig krig, en total katastrofe, eller til og med bokstavelig talt en Armageddon, bokstavelig talt verdens undergang.

Men «ryktene» om en urettferdig tredje verdenskrig driver oss til å søke fred for enhver pris.

Selv mine høyreorienterte babyboomer-venner, som er svært forskjellige fra menn som Kennedy og Reagan, vokste opp i en verden som trodde på fred for enhver pris.

En urettferdig fred er den eneste av de fire alternativene vi ennå ikke har prøvd, og den virker for meg som den forutbestemte veien for vår verden.

Hvordan ville en slik urettferdig fred se ut? På en måte er Kina et godt eksempel.

I USA og Frankrike var venstrepartiene en gang arbeiderpartier som ville ha kjempet hardt mot en økonomisk supermakt som Kina, hvis den forsøkte å undergrave nasjonale lønninger og arbeidsstandarder og stjele arbeidsplasser.

I dag har arbeiderpartiene blitt partier for gerontokrater og trygdemottagere. De henvender seg til folk som ikke jobber, som er pensjonister og som kun kan forsørges ved å selge landene sine til Kina.

Sosialismen fungerer egentlig ikke, men uten alt slavearbeidet i Kina ville den ikke fungert i det hele tatt.

Når det gjelder Taiwan, er mitt grunnleggende utgangspunkt at vi ganske enkelt vil selge det Taiwan-kinesiske folket til totalitært slaveri, og at vi ikke vil yte særlig mye motstand når Kina invaderer.

La oss bruke en lignende logikk på det vi så i Hongkong, på det vi ser med uigurene i Tibet, og så videre.

Min intuisjon sier meg at uten vekst vil demokratiet bryte sammen.

Hva gikk galt i 1969, da vi dro til månen, og deretter til Woodstock tre uker senere, etter månelandingen?

Vi gikk fra det ytre rommet til det indre rommet. Og da vi sluttet å tenke på universet og verden rundt oss, kollapset vi inn i oss selv.

Jeg tror at Vestens krise på en måte sannsynligvis er Europas krise.

Situasjonen er veldig, veldig fastlåst, og jeg vet ikke nøyaktig hvordan vi kan komme oss ut av denne fastlåste situasjonen.

Til New York Times sier Thiel: «Det eneste folk fortsatt tror på i Europa, er begrepet «grønt» – mer enn islamsk sharialov den totalitære maktovertagelsen til det kinesiske kommunistpartiet. Fremtiden er en idé som ser annerledes ut enn nåtiden. De eneste tre tingene man kan tilby i Europa, er det grønne, sharia og den totalitære kommuniststaten».

Jeg håper jeg tar feil, men hvis jeg skulle tippe på hva som venter oss, er det en blanding av de to første, dominert av den kinesiske økonomien.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.