Rød-Larsens advokater brøt hvitvaskingsloven

To advokater fra advokatfirmaet Arntzen Grette som bisto Terje Rød-Larsen og Mona Juul med den omstridte eiendomshandelen på Frogner i 2018, har ifølge Advokattilsynet brutt hvitvaskingsloven.

Tilsynet gikk igjennom bankkontoutskrifter, korrespondansen med kjøperne og annen dokumentasjon fra advokatfirmaet, og mener at saken ble behandlet på en svært mangelfull måte.

– Manglene er alvorlige, særlig fordi klienten var en politisk eksponert person (PEP) da oppdraget ble påbegynt i mars 2018, samtidig som det forelå omstendigheter rundt transaksjonen som indikerte behov for nærmere undersøkelser, heter det i brevet, ifølge Advokatbladet.

Jeffrey Epstein fungerte i praksis som megler for salget av leiligheten i «Sverreslottet» i Drammensveien 42, og fikk forhandlet frem en pris for Rød-Larsen og Juul som lå langt under markedspris.

Etter handelen forsøkte han å presse selgeren, skipsreder Morits Skaugen Jr., for fire millioner kroner som han mente han hadde krav på å få tilbake etter å ha deltatt i finansieringen.

Eiendomstransaksjonen står angivelig sentralt i Økokrims korrupsjonsetterforskning mot Juul og ektemannen.

Trakk seg fra klagenemnd

Document skrev den 7. februar i år om advokat Kåre I. Moljord, som var Rød-Larsen og Juuls advokat. E-poster fra Epstein-arkivet viser at han hadde omfattende dialog med Jeffrey Epstein om handelen.

To dager senere ba Advokattilsynet om en skriftlig redegjørelse fra Moljord.

Samme dag trakk han seg som sjef for Finanstilsynsklagenemnda, et verv han fikk i 2025.

I 2024 fikk Moljord ærespris fra Advokatforeningen, der han en tid var leder for syv regionale disiplinærutvalg som jobbet spesielt med reaksjoner mot advokater som tråkker over advokatetikkens grenselinjer.

Rød-Larsens advokat fikk etikkpris og jobb for Finanstilsynet

Den andre advokaten som får refs, er Moljords kollega, advokat Erling Høyte. Han var oppgjørsansvarlig for salget. De to kollegaenes oppdrag pågikk fra mars til september 2018.

Manglet risikovurdering

Høyte sier til Advokatbladet at han ikke hadde noen spesiell grunn til å anta at opplysningene kjøper og selger ga til ham, ikke stemte.

I en e-post fra Epstein-arkivet skriver Epstein at han vil betale fire millioner kroner, mens Rød-Larsen etter planen skulle betale ti, og Skaugen de siste fire som var påkrevd for å få slettet et pant i DNB.

I et brev sendt til Arntzen Grette onsdag, skriver tilsynet at advokatene brøt kravet om kundekontroll i hvitvaskingslovens 2009-versjon, som gjaldt på oppdragstidspunktet.

Det fremgår at advokatfirmaet selv oppga til tilsynet at de ikke hadde dokumentasjon som oppfyller kravet. Det kunne ikke fremvises noen lovpålagt risikovurdering eller -klassifisering. Det ble ikke opprettet egen sak i advokatenes sakssystem, og heller ikke utstedt noen oppdragsbekreftelse.

Undres over Epsteins rolle

I brevet skriver tilsynet at «Jeffrey Epsteins rolle i saken fremstår som uvanlig og merkelig». I pressens eksemplar av brevet er den nærmere begrunnelsen sladdet.

– Jeg tar selvkritikk for de forhold om saksregistrering, oppdragsbekreftelse og mangelfull dokumentasjon som Advokattilsynet har pekt på. Realiteten i saken er at det ikke var risiko for hvitvasking, bl.a. fordi jeg var kjent med at hele salgsoppgjøret skulle gå fra norsk bank til bank, skriver Moljord til Dagens Næringsliv.

Høyte er kritisk til vurderingen.

– I dokumentene jeg har mottatt fra oppgjøret, er det ingen spor av Epstein eller utlandet. Hele kjøpesummen kom fra den norske banken Nordea, og den var i sin helhet lån, sier advokaten, ifølge DN.

Han viser til at Nordea hadde tinglyst en pantobligasjon i leiligheten tilsvarende kjøpesummen, og mener at det derfor ikke forelå noen hvitvaskingsrisiko.

Tilsynet retter likefullt kritikk mot at Høyte sendte inn skjøtet til tinglysing, selv om han hadde «god grunn til å anta» at det inneholdt feilaktige opplysninger om dokumentavgiften.

Både Moljord og Høyte har sluttet i Arntzen Grette. Ledelsen i firmaet vil ikke svare på henvendelser.

Legger ballen død

Advokattilsynet har myndighet til å ilegge sanksjoner og frata advokatbevillinger, men velger å skrinlegge saken. Det henviser til at «forholdene ligger relativt langt tilbake i tid», og at det legges til grunn at «både enkeltadvokatene og foretaket har styrket sine rutiner, sin risikoforståelse og sin etterlevelse av regelverket» i ettertid.

Påtalemyndigheten kan starte etterforskning av brudd på hvitvaskingsloven uavhengig av tilsynsorganenes vurderinger. Brudd på enkelte av lovens paragrafer kan straffes med bøter eller, under skjerpende omstendigheter, med fengsel i inntil ett år.