Slutten nærmer seg for nok et gigantisk, grønt prestisje­prosjekt i Sverige: Stegra i Boden ble grunnlagt som H2 Green Steel i 2020, på bestilling fra klima­politikere, og skal produsere «grønt stål» ved hjelp av hydrogen for å kutte utslippene av plante­næringen CO₂. Etter «investeringer» på rundt 75 milliarder svenske kroner er ingenting produsert, og kassen er tom.

Nå melder Dagens Industri at Stegra trenger ytterligere 20 milliarder SEK for å overleve, men for bare noen uker siden var kapital­behovet «bare» ti milliarder, uten at noen kan forklare regne­stykket. Nå avholder selskapet møter med investorer og banker for å få skutt inn mer kapital og få ytterligere kreditter. Hvis investorer og banker godtar det, har de mer penger enn vett, men det er alltid fristende å kaste gode penger etter dårlige, så man ikke taper alt.

En dødfødt politisk ønskedrøm i utgangs­punktet

Ingenting tyder imidlertid på at Stegra noensinne hadde forut­setning for å lykkes, eller at markedet for «grønt stål» vil ta av – slik politikerne som bestilte stor­satsingen på «grønn industri» trodde. Slik reflekterer troen på «grønt stål» også troen på «batteri­eventyret» i Skandinavia, som var fullstendig uten markeds­grunnlag.

Jeg har skrevet kritisk om  det «grønne skiftet» i over ti år og fått rett hele veien. Det er bare noen uker siden Document rapporterte at Stegra ikke lenger klarte å betale regningene sine, og i oktober i fjor begynte profitørene å forlate det synkende skip. Ifølge professor Lars Sandström ved Luleå Tekniske Universitet er risikoen for konkurs «betydelig».

Årsaken til problemene er systemiske: Å lage stål via hydrogen er teoretisk teknologi, og behovet for «grønt stål» er en antagelse. Kostnadene forbudet med å produsere grønt stål (som kvalitets­messig er prikk likt alt annet, billigere stål) gjør også overskudd for denne påståtte forretnings­ideen til en ønskedrøm. Vi følger saken videre.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.