Storbritannia gir grønt lys for angrep mot Iran

Storbritannia har snudd og gir nå USA tillatelse til å bruke britiske militærbaser for å utføre angrep mot Iran.

Statsminister Keir Starmer bekrefter beslutningen etter at Teheran har fortsatt sine rakettangrep mot allierte i Midtøsten, skriver The Telegraph.

I en felles uttalelse med Frankrike og Tyskland antyder den britiske regjeringen at de tre landene vil støtte de amerikanske og israelske angrepene på iransk jord. Starmer uttaler at «USA ba om tillatelse til å bruke britiske baser for spesifikke og begrensede defensive formål».

Hensikten er å forhindre Iran i å avfyre raketter som truer sivile og britiske borgere i regionen.

Tidligere britisk nei

Storbritannia har inntil nå nektet USA å bruke baser som RAF Fairford og Diego Garcia i Chagosøyene, med henvisning til folkeretten. Dette tidligere avslaget førte til at USAs president Donald Trump trakk sin støtte til Starmers avtale om å overlate øyene til Mauritius. Holdningsendringen kommer etter to dager med massiv bombing i Iran og iranske motangrep mot stater i Gulfen.

De amerikanske og israelske rakettangrepene eskalerte søndag, etter at Irans øverste leder Ali Khamenei ble drept. Etter knappe to døgn med krigføring skal store deler av Irans toppledelse være drept. I tillegg er flere titalls rakettramper ødelagt og ni iranske krigsskip senket.

Angrep mot britisk base

Det britiske forsvarsdepartementet bekrefter at de mistenker et droneangrep mot flybasen RAF Akrotiri på Kypros natt til søndag. Ingen personer kom til skade i hendelsen. Flere rapporter antyder at angrepet kan ha blitt utført med raketter avfyrt fra Libanon. Dersom dette stemmer, peker sporene mot den iranskkontrollerte gruppen Hizbollah, som offisielt har gått inn i krigen og avfyrt raketter mot Israel.

Trump varsler langvarig aksjon

Donald Trump opplyser at de militære operasjonene i Iran er planlagt å vare i fire uker eller frem til regimet går med på en ny atomavtale. Den amerikanske presidenten oppfordrer den iranske revolusjonsgarden og militæret til å legge ned våpnene for å unngå den sikre død. Krigen har allerede krevd amerikanske liv, da tre soldater er drept og fem såret.

De pågående kamphandlingene får også store utslag i verdensøkonomien. Prisen på nordsjøolje skjøt i været med 13 prosent da markedene åpnet søndag kveld, og nådde sitt høyeste nivå på syv måneder. Samtidig har all skipstrafikk stanset i Hormuzstredet, som er en avgjørende transportåre for en femtedel av verdens oljeforsyninger.

Masseevakuering planlegges

Iranske raketter har truffet mål over hele Israel og i Gulf-stater som Bahrain, Oman, Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater. Situasjonen skaper stor bekymring for de hundretusener av britiske statsborgere som befinner seg i regionen. Britiske myndigheter planlegger nå det som kan bli en av de største masseevakueringene siden andre verdenskrig.

Beslutningen om å støtte angrepene skaper politisk splittelse i Storbritannia, og hverken venstresiden eller enkelte andre kritikere ser ut til å oppnå gehør for sine krav. Politikere på ytre venstre fløy kaller angrepene ulovlige og uprovoserte. Samtidig møter avgjørelsen støtte fra flere andre verdensledere, deriblant i Canada, Australia og Ukraina.

Utenfor den britiske statsministerboligen samlet det seg søndag kveld eksiliranske demonstranter for å feire angrepene mot prestestyret i Teheran.