Om bruken av sosiale medier

En australsk trebarnsfar drar på jihad i Syria med ungene og lar dem delta. En syv år gammel gutt får holde opp «trofeet», det avkappede hodet av en regjeringssoldat. Faren, Khaled Sharrouf, publiserer stolt bildet av sønnen på twitter med teksten: That’s my boy!

Statsminister Tony Abbott synes ikke «det var gutten sin». Han reagerte med avsky.

The image posted on Twitter shows a young boy, believed to be the son of Sydney jihadist Khaled Sharrouf, holding up the head of a slain Syrian soldier.

The image was taken in the northern Syrian city of Raqqa and was posted last week on the Twitter account of Sharrouf, Australia’s most wanted terrorist who fled to Syria last year and is now an ISIL fighter.

Jihadistenes bruk av sosiale medier er et studium verdt. De publiserer bilder som får blodet til å fryse hos de fleste. Men åpenbart ikke alle. Mennesket har en evne til å venne seg til å se grusomme ting. Etter en stund reagerer vi ikke. For noen blir det «underholdning», noe man kan uttrykke avsky for, men som ikke stikker særlig dypt. For noen har det en morbid fascinasjon.

ISIS-folkene har åpenbart en hensikt med publiseringen.

Ett foruroligende trekk er barna som dukker opp og hyller krigerne. Krigere som kan drepe folk straffritt, som strutter av våpen. Også grusomheter kan bli en vanesak.

http://www.smh.com.au/federal-politics/political-news/barbaric-nature-of-isil-on-display-with-photos-of-boy-holding-decapitated-head-says-prime-minister-tony-abbott-20140811-3dh8q.html