Matutdeling har blitt en vanlig forekomst, ikke bare i byene, men også i små kommuner.
Forskerne ser at matutdeling er blitt en del av det norske velferdssamfunnet. Dette er problemet: Forskerne forstår ikke at det ikke finnes noe velferdssamfunn. Vi er belemret med en blodsugende velferdsstat, som har mye av skylden for at folk ikke har råd til å skaffe mat til familien.
Selvsagt er matkøene overrepresentert av innvandrere, som aldri har bidratt med en krone til den hellige velferdsstaten. Men også nordmenn som jobber og sliter, som alenemødre, rammes.
– Tradisjonelt har det vært et tilbud om matutdeling i storbyene. Det er fortsatt flest matutdelinger i storbyene, men nå ser vi at det også er et større innslag i mindre kommuner, sier seniorforsker Inger Lise Skog Hansen i forskningsinstituttet Fafo.
Fafo har undersøkt hvem som står i matkøene i dag.
Landsdekkende ideelle organisasjoner står for nær halvparten av tilbudene om matutdeling, men lokale initiativ, kirkelige tiltak og frivillighetssentraler spiller også en viktig rolle. (NTB – Helle Høiness)
Høye levekostnader er en av årsakene. Dette vet jo alle oss vanlige arbeidere som har mistet en stor del av disponibel inntekt etter skatter og nødvendigheter har krevd sitt. Jeg er fattigere nå enn jeg var rett etter studiene for over 25 år siden.
– Så er det også bosatt flyktninger over hele landet og i de små kommunene. Dette kan ha påvirket behovet for mathjelp, sier hun.
No shit, Sherlock. Dette har vært forutsett i flere tiår, men myndighetene har svart med ignorering.
De fleste som står i matkøene, har ikke jobb. Dermed må de få som fortsatt jobber og betaler skatt finansiere hjelpen.
Det er også en mindre andel enn i 2023 som har vært i arbeid siste fem årene. En stor andel av matmottakerne mottar sosialhjelp, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller pensjon.
Nytt velferdssystem
Systemet med matutdeling i Norge har etablert seg på et høyt nåkalt ikke-statlige organisjasjoner deler ut mat i dag. Men disse NGO-ene lever stort sett på statlige bidrag, med andre ord dine og mine skattepenger.
– Etterspørselen etter mathjelp har ikke gått ned. Det fremstår heller ikke som et midlertidig krisetiltak, men mer som et institusjonalisert og varig innslag i det norske velferdssamfunnet, sier Hansen i Fafo.
Innvandringen fra Ukraina er merkbar.
55-åringer i matkø
40 prosent av de som henter mat, har bakgrunn fra Ukraina, men profilen er blitt annerledes.
– Det er en større andel eldre ukrainere over 55 år i år enn i 2023. Det er færre barneforeldre og færre yngre. Det kan gjenspeile at flere ukrainske flyktninger er kommet i arbeid. På kartleggingspunktet i 2023 var 13 prosent ukrainere flyktninger i jobb, i dag er det 40 prosent.
Å være i jobb betyr ikke å være i stand til å forsørge seg selv, siden én time i lønnet arbeid i uka definerer deg som sysselsatt.
Nav opplyser at de følger med på utviklingen for matutdeling og matkøene.
– Kunnskap om situasjonen til folk i Norge som trenger hjelp fra Nav, er helt avgjørende for at vi skal kunne utvikle gode tjenester og gjøre en god jobb. Økte levekostnader og matkøer er et område der det har skjedd mye de siste årene, og som det er viktig for oss å følge tett, sier konstituert Nav-direktør Eve Vangnes Bergli.
Knapphet
De som driver matutdeling, opplever knapphet på mat, og klarer ikke å dekke behovet til dem som kommer. Dette er Norge, anno 2026.
– Flere spør oss om disse menneskene virkelig sulter. Vi har ikke inntektsdata om de som står i matkø, men vi ser at de har sterke fellestrekk med de som har høy risiko for lavinntekt i Norge. Å hente mat er et uttrykk for at økonomien er knapp, sier Hansen i Fafo.
De som møter opp for å få mat er langt unna arbeidsmarkedet, med lite håp om forbedring.
– Når du skal leve på lave ytelser, så er det å hente mat kanskje en strategi for å få husholdningsbudsjettet til å gå rundt.
På Stortinget sitter det flere partier som vil øke innvandringen, mens de samtidig vil legge ned vår viktigste inntektskilde, olje- og gassindustrien.
Does not compute.
Kjøp bøker fra Document Forlag her!
