Høsten 2027 trår EUs forbud mot kjøp av russisk gass i kraft. Hvor skal erstatningen komme fra? Norge leverer allerede 30 prosent av EUs gassforbruk og vil øke. Energiminister Terje Aasland sier de forbereder gassutvinning i Barentshavet og vil føre gassen i rør sørover. Kostnadene er store, men det er også fortjenestemulighetene.

EU-parlamentet har vært imot, men motstaden er svakere, sier Aasland.

Ett spørsmål besvares ikke: Hvordan stiller Russland seg?

Under Støres tid som utenriksminister så man for seg et samarbeid i nord. Forberedelsene var i gang. Man klarte sluke Krim, men ikke invasjonen,

Nå er samarbeid erstattet av fiendskap. Norge har ikke en gang giddet dra på møter i Arktisk råd, når Russland har hatt ledervervet.

Barentshavet definerer Russland som sin bakgård. Likevel blir ikke spørsmålet om russiske holdninger berørt.

Det var et toppmøte i Hamburg sist mandag at Aasland luftet tanken på rør hele veien fra Barentshavet til kontinentet.

– Jeg tror at hvis det kan bli påvist ett stort funn eller noen mindre funn av betydning av gass i Barentshavet, så tror jeg det gassrøret kommer til å komme, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til VG.

– Men det må være kommersielt riktig å gjøre det. Det må være opp til utbyggerne og de som har påvist ressursene, presiserer han.

Gassco har regnet på at påkobling til eksisterende rør kan koste et sted mellom 17 og 35,5 milliarder kroner.

Man har hentet frem igjen planene som har ligget i skuffen siden krigen i Ukraina brøt ut

Men hvordan ser man for seg en utvikling i et område der russerne har eierskap og kontroll i langt høyere grad enn Norge?

Det kan virke som om Norge koordinerer innsatsen med EU som har store ambisjoner i nord.

Utenriksansvarlig Kaja Kallas kommer på froskost til Støre mandag. De skal diskutere Arktis.

Ny EU-strategi om Arktis

Også norsk gassutvinning i Arktis kan bli tema på frokostmøtet. EU er nemlig i ferd med å utarbeide en ny Arktis-strategi. En høring er nå i gang, mens selve strategien er ventet til høsten.

I de to foregående strategiene fra henholdsvis 2016 og 2021 vedtok EU å jobbe for et internasjonalt moratorium for olje- og gassutvinning i Arktis.

Det står i skarp kontrast til regjeringens håp om å utvinne gass i Barentshavet og frakte den i rør til det europeiske kontinentet.

Energiminister Terje Aasland åpnet for bygging av slike rør på et energitoppmøte i Hamburg tidligere denne uka.

Til VG sa han at EU har dempet motstanden litt.

Men den høyre og venstre hånden vet ikke alltid hva den andre gjør.

EU avviser: – Ikke endret posisjon

Men det avviser EU-kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen overfor NTB.

– I tråd med våre klimamål og internasjonale forpliktelser har ikke vår posisjon endret seg om et moratorium for hydrokarboner i Arktis, sier hun.

– Vi anser Arktis som en region med eksepsjonell miljømessig sårbarhet, så vel som strategisk viktighet, føyer Itkonen til.

Også Energi og klima har omtalt saken.

Etter frokostmøtet drar Støre og Kallas videre til Oslo-universitetets aula, der Oslo-konferansen om sikkerhet går av stabelen i regi av Den norske Atlanterhavskomiteen.

Foruten Kallas og Støre deltar blant andre Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski, Natos visegeneralsekretær Radmila Shekerinska og utenriksminister Espen Barth Eide på konferansen, der søkelyset rettes mot hvordan Europa skal navigere i et nytt sikkerhetslandskap.

Deretter reiser Barth Eide og Kallas videre til Tromsø, der de to skal delta på den store Arctic Frontiers -konferansen tirsdag.

Arktis og energi seiler opp som de store temaene for EU og Norge spiller en viktig rolle, en uunnværlig rolle hvis Russland skal kastes ut.

Er USA til å stole på?

Men det er en ukjent faktor i ligningen: Er USA under Trump til å stole på?

Samtidig øker importen av flytende gass, LNG, fraktet på skip fra USA. Det åpner for en ny sårbarhet: I forrige uke advarte forskere blant annet på NUPI mot at EU kan bli altfor avhengig av gass fra USA. Og at USA kan bruke energihandel som politisk pressmiddel.

Aasland tror ikke det er særlig sannsynlig, men kan ikke utelukke det helt:

– Med LNG fra USA reduseres nok sårbarheten en god del. Men Europa trenger en miks av leverandører. og der er norsk sokkel kjempeviktig for energisikkerheten. Vi dekker om lag 30 prosent av det samlede gassbehovet i EU og Storbritannia, sier han.

Tidligere har Pentagon planlagt for en tofrontskrig. Man skulle være i stand til å utkjempe kriger i to teatre samtidig. Nå er det EU som oppfatter Trump som en trussel. Det kan bli en selvoppfyllende profeti.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!