Europa trenger norsk gass mer enn noen gang. Likevel holder Brussel fast ved kravet om at oljen og gassen i nord skal bli liggende.
Europakommisjonen vil ikke oppheve forbudet mot ny olje- og gassutvinning i Arktis. Det bekrefter en talsperson for kommisjonen overfor Euronews.
– Fremover vil vår tilnærming til moratoriet forbli uendret: Vår politikk har som mål å møte klimaendringer og miljøforringelse og å støtte bærekraftig økonomisk utvikling, opplyser talspersonen.
Beslutningen kommer i den reviderte arktiske strategien EU legger frem 20. oktober. Den erstatter strategien fra 2021.
Dermed avviser Brussel både norsk press og Det internasjonale energibyrået (IEA), som har bedt EU revurdere standpunktet. Og det skjer midt i en europeisk energikrise.
Norge er i dag EUs viktigste gassleverandør. I årets seks første måneder sto Norge for 54,4 prosent av EUs gassimport, ifølge EUs egne tall. I 2025 var andelen 52,1 prosent. Russisk rørgass er i stor grad presset ut av markedet, og et angrep på en rørledning i Saudi-Arabia har nylig vist hvor sårbar Europa er når forsyningene fra andre regioner svikter.
Energiminister Terje Aasland (Ap) har tatt til orde for at norsk gass fra nord er en forsikring for Europa.
– Fortsatt aktivitet i Barentshavet tjener både norske og europeiske interesser, har Aasland uttalt, med henvisning til uroen i energimarkedene etter krigen i Midtøsten.
Forbudet er ikke juridisk bindende. Kommisjonen foreslo opprinnelig en internasjonal rettslig forpliktelse om å stanse ny leting i Arktis, med støtte fra Tyskland, men endte med en rent politisk erklæring. På spørsmål om også den nye strategien blir symbolpolitikk, svarer kommisjonen at «prosessen pågår».
Miljøbevegelsen jubler. WWF Verdens naturfond hevder i en ny analyse at norsk arktisk gass utgjør bare 1,4 prosent av EUs gassimport, og at gass fra nye områder i Barentshavet ikke vil komme i produksjon før i 2045. Da vil etterspørselen være langt lavere, mener organisasjonen, som anslår at EUs gassforbruk kan falle fra rundt 329 milliarder kubikkmeter i 2024 til om lag 85 milliarder i 2040.
Paal Frisvold, koordinator for en allianse av miljøorganisasjoner som kjemper for å bevare moratoriet, kaller beslutningen en «viktig seier» for klimaet.
– Det sender et viktig signal til Norge og petroleumssektoren om EUs faste forpliktelse til å fremskynde overgangen til et konkurransedyktig og utslippsfritt Europa i tråd med Paris-avtalen, sier Frisvold til Euronews.
Samtidig blir Arktis stadig viktigere for Europas sikkerhet. Statsminister Jonas Gahr Støre deltok på et arktisk toppmøte i finske Rovaniemi 13. og 14. september, sammen med ledere fra elleve europeiske land, EUs rådspresident António Costa og utenrikssjef Kaja Kallas. Finlands statsminister Petteri Orpo pekte på økende aktivitet fra Kina, Russland og USA i regionen.
– Dette handler om økonomisk sikkerhet, kritiske mineraler, energi, infrastruktur og logistikk, handelsruter, forsyningssikkerhet, klimaendringer og bærekraftig utvikling, sa Orpo.
En kilde tett på EUs arktiske politikk sier til Euronews at energidelen av toppmøtet like gjerne kan ha handlet om solkraft.
Aasland har uansett gjort det klart hva Norge vil gjøre. Regjeringen fortsetter å bore i Arktis, uansett hva Brussel mener.
