Vestens reaksjoner på den iranske frigjøringskrigen kaster et avslørende lys over de siste tiårenes historie. For det er noe som mangler Vestens politiske landskap, nemlig demonstrasjoner av solidaritet med det iranske folket. Dette kunne være svært tiltrengt i en situasjon hvor Irans skjeggete bødler gjør alt de kan for å avskjære Iran fra omverdenen ved å stenge ned internett og telefonlinjer.

Likevel har det kommet ut at regimets sikkerhetsstyrker har drept i nærheten av 2000 ubevæpnede demonstranter (muligens flere) og at 10.000 er blitt arrestert. Og å bli arrestert i mullaenes land betyr å møte en trist skjebne, idet de uheldige må regne med å bli torturert og deretter drept.

Prestestyret akter å besvare frihetskampen med offentlige henrettelser. De har kunngjort at de om få dager vil henrette den 26 år gamle Erfan Soltani, som har gjort seg skyldig i «krig mot Gud». Det vites ikke hva Gud har sagt om dette, men heldigvis for bødlene føler de seg bemyndiget til å tale på Allahs vegne.

Man skulle tro at vestlige aktivister og deres muhammedanske medkjempere, som måned etter måned har herjet på amerikanske universiteter og i vestlige storbyer med krav om «intifada» og «fra elven til havet», ville gå ut i gatene for å protestere mot det iranske barbariet. Men selv om den rødgrønne alliansen mellom vestlige sosialister og kommunister og muhammedanske sharia-tilhengere gjør seg til med å kjempe for global rettferdighet og støtte undertrykte folk, er de som sunket i jorden når et islamsk regime myrder sitt eget folk.

Dette stemmer ikke overens med den fortellingen som aktivister og deres oppdragsgivere og finansielle bakmenn har spredt i vestlige medier, nemlig at vi befinner oss midt i en skjebnesvanger kamp mellom undertrykkere og undertrykte. Undertrykkere er hvite menn og jøder, mens de undertrykte er alle andre, spesielt innbyggerne i fjerne land som de færreste vet noe om. Det hjelper derfor ikke at millioner av iranere gjør opprør mot islam, som den vestlige venstresiden langt inn i de «borgerlige» partiene og det meste av pressen har ment representerte de undertrykte. Hvordan har det seg at de undertrykte nå undertrykker andre?

Venstresidens passivitet stilt overfor den islamske republikkens utilslørte massemord gjør det plutselig klart hva som egentlig har motivert den sosialistisk-kommunistisk-islamske alliansen, nemlig et felles hat mot Vesten. Man skulle tro at kommunister og sharia-tilhengere var motpoler. Feil! De trekker i samme retning når det gjelder å velte den vestlige sivilisasjonen – den som de iranske frihetskjempere bekjenner seg til. Når det har skjedd, vil Allahs menn raskt ta livet av sine kommunistiske våpenbrødre, slik det skjedde i Iran i 1979.

Iranerne skal ikke forvente noen hjelp fra de dominerende, venstreorienterte meningsdannerne i Vesten. De fleste vestlige ledere og deres godt betalte mediestjerner vil holde en lav profil i håp om at den iranske forstyrrelsen av deres verdensforklaring vil gå over, slik at de igjen kan spre fortellingen om undertrykkere og undertrykte.

Det iranske folket har ingen andre utenlandske venner enn Donald Trump og Benjamin Netanyahu. Hvis disse sistnevnte ikke griper inn snart, vil mullaene seire, for massedemonstrasjoner ikke kan vare i det uendelige. Hvis ingen kommer iranerne til unnsetning, vil de snart bli tvunget til å oppgi denne manifestasjonen av sitt ønske om frihet – og vestlige kommunister og tilhengere av Allah vil gni seg i hendene.