Ordet som oppsummerer året 2025 best, er etter den britiske storavisen Financial Times’ mening «remigrasjon».

Mens enkelte innenfor den moderne høyresiden i Norge forsøker å si at «remigrasjon» er rasisme, og mener at det bør tas et oppgjør, går stadig flere velgere og politikere i den andre retningen.

Det vekket knapt oppsikt da det amerikanske utenriksdepartementet la ut beskjeden: «All America wants for Christmas is remigration».

Ordet som for kort tid siden førte til «skandale»-oppslag i pressen, er definitivt blitt noe som diskuteres stadig mer i hovedstrømsmediene. Når tallene i Norge viser at etniske nordmenn nå utgjør drøyt 68 prosent av befolkningen, kriminaliteten øker og NAV-budsjettet sprenges, er det stadig flere som stiller spørsmål ved om vi ikke har en altfor slepphendt politikk i møte med innvandrere som allerede befinner seg i Norge.

På den andre siden står VGs Shazia Majid, som mener at det skaper «frykt» å diskutere remigrasjon, og at nordmenn som er strenge i innvandringspolitikken, har skremt innvandrere til taushet.

Nå har Financial Times, den britiske storavisen, i sin «Year in a Word»-spalte, valgt å peke på at ordet «remigrasjon» er det som best oppsummerer året 2025.

Among academics, “remigration” is the study of immigrants who voluntarily return to their point of origin, often refugees or people on temporary worker visas. But it has also been used by those on the outermost reaches of the far right — as popularised by Austrian ideologue Martin Sellner —
who believe that ethnic diversity is a threat. One of the routes to fighting this, they argue, is deportation.

Until this year, that senior members of the Alternative for Germany party had privately discussed “remigration” was a subject of widespread protest. But in the run-up to parliamentary elections in February, AfD co-leader Alice Weidel publicly called for “repatriations on a large scale”.

Douglas Carswell, the former Conservative and Ukip MP turned Mississippi think-tanker, proposed in June that a future British government should pursue a voluntary programme of cash incentives for immigrants from Muslim-majority countries to leave the UK permanently. This would be followed by the forced deportation of people who are not “net contributors” to the public finances.

I debatten om remigrasjon, som foregår i sosiale medier og på høyresiden, er diskusjonen hvem som må sendes hjem. I dag er det langt fra alle kriminelle utlendinger som utvises, og mange av dem får kortere innreiseforbud. I tillegg er det bare noen tusen som tvangsreturneres hvert år – og få av dem er kriminelle. Den største kategorien er bortvisninger/Dublin-returer.

Isteden rettes remigrasjon mot dem som etter lang tid ikke har lært norsk, ikke ønsker å være en del av det norske samfunn eller bryter norsk lov. I Danmark har man allerede satt i verk en remigrasjonspolitikk, som har fått den konsekvens at av de tre skandinaviske landene, er Danmark det eneste som er antatt ikke å få økt ikke-vestlig befolkning.