Medieforsker Tellef Solbakk Raabe advarer om at kunstig intelligens (KI) er i ferd med å overta nyhetsstrømmen, noe som kan redusere ekte journalistikk til et dyrt eliteprodukt for de få.

Raabe, seniorrådgiver i tenketanken Langsikt, frykter at vi står overfor et dramatisk skifte der teknologigigantene stjeler både inntektene og oppmerksomheten fra redaktørstyrte medier.

En fragmentert offentlighet

I et intervju med Dagsavisen peker Raabe på at KI-tjenester som ChatGPT og de kommende KI-nettleserne utvikler seg ekstremt raskt.

– Det går ekstremt fort, kapasiteten hos ledende KI-aktører dobles hver fjerde måned, sier Raabe.

Han er bekymret for at disse tjenestene vil fungere som et filter mellom mediene og leserne, der KI-en serverer ferdige, personaliserte sammendrag uten at brukeren noen gang besøker avisen. Dette truer den felles offentlige samtalen.

– Jeg er bekymret for fremtiden til den offentlige samtalen som helhet, absolutt. En bred felles offentlighet har allerede fungert dårlig i mange år, sier han.

Nyhetsbyråene rammes hardest

Raabe mener at de store breddemediene og nyhetsbyråer som NTB er dårligst stilt i møte med denne utviklingen, fordi deres innhold lettest kan erstattes av automatiserte sammendrag. Vinnerne, tror han, blir nisjemedier og publikasjoner med en tydelig identitet og idealisme – medier som utfordrer mainstream-meninger, slik Document Media gjør.

– Jeg tror politiske publikasjoner, som man tenker har en viktig funksjon i offentligheten, kan ha potensial for vekst, sier Raabe.

Dette er en analyse som treffer blink for alternative medier som Document, som nettopp leverer det unike, identitetsskapende innholdet Raabe etterlyser som motgift mot KI-strømmen.

Journalistikk for de rike?

Det mest skremmende scenariet Raabe tegner opp, er at kvalitetsjournalistikk blir en luksusvare.

– Bekymringen er at KI-nyheter vil være godt nok for mange, og at journalistikk i økende grad blir et eliteprodukt. Vi vet allerede i dag at villigheten til å betale for journalistikk har en sammenheng mellom utdanning og inntekt, sier han.

Dette kan føre til et klasseskille i informasjonstilgang, der eliten betaler for dybde og kvalitet, mens folk flest fôres med gratis, KI-genererte sammendrag styrt av algoritmer fra Silicon Valley.