Fredsprisvinneren som vil gravlegge sosialismen i ordnede former

For 14 år siden lanserte fredsprisvinner María Corina Machado presidentkandidaturet sitt med et angrep på daværende president Hugo Chávez mens han var på Cuba for medisinsk behandling.

– Vi aksepterer ikke å la oss styre fra Cuba, hverken av Fidel Castro eller av Hugo Chávez. Presidenten står ikke over konstitusjonen, og det må han respektere.

– Denne ødeleggende perioden som har splittet oss, går mot slutten. Vi skal konsentrere kreftene våre om å bygge opp en ny epoke for Venezuela, med en kvinnelig president som respekterer både forfatningen og hver enkelt venezuelaner.

Kommentarfeltet under Documents artikler om fredsprisen i går antyder at mange av leserne ikke hadde hørt om Machado før Nobelkomiteens kunngjøring. Dette til tross for at vi har publisert en rekke egne saker om den symboltunge skjebnekampen mellom folk flest og deres mektige undertrykkere i Venezuela, der Machado er omtalt.

Nedenfor finner du lenker til alle sakene våre fra 2024 og 2025, i kronologisk rekkefølge. De mange NTB-sakene vi har videreformidlet, kommer i tillegg.

Leser du Document, holder du deg orientert om dem som utfordrer systemet – de som kjemper mot menneskets mørkeste sider, imponerende personer som tar opp kampen selv med alle odds mot seg, slik Machado har gjort siden den forrige opposisjonskandidaten, Juan Guaidó, måtte rømme landet.

Machado er blant verdens mest markante politiske opposisjonelle, elsket av millioner av landsmenn i en massebevegelse med religiøse undertoner og mange likhetstrekk med MAGA. Fryktet, hatet, forfulgt og ilagt en mengde sanksjoner av overmakten: regimet som – siden hun startet i politikken og Chávez-regjeringen stjal og nasjonaliserte industribedriftene familien hennes eide – har demontert et av verdens rikeste land.

Da Chávez ble valgt, var det vanlig at colombianere flyttet til Venezuela for å skaffe seg godt betalte jobber. Nå har venezuelanerne flyktet motsatt vei i mer enn 15 år, uten nevneverdige utsikter på jobbmarkedet.

Straffen for å ville føre landet tilbake til tidligere storhet, har kostet henne en tiltale for forræderi fra Maduro-regimet. Hun ligger derfor i dekning på hemmelig adresse.

En heavyrock-låt av ukjent opphav om fredsprisvinneren sirkulerer på nettet.

Under valgkampen i fjor talte María Corina Machado gjentatte ganger om ikke-voldelig motstand. Omgitt av enorme folkemengder talte hun fra lasteplan om å få «gravlagt Venezuelas sosialisme» i fredelige former, til tross for at hun har støttet amerikanske intervensjoner.

– I dag går vi ut sammen med hele familien, for å stemme med styrke, humør og overbevisning. Dette skal vi klare, sa hun i en av de siste appellene før fjorårets presidentvalg.

Hun fant styrke i troen, i fellesskap med millioner av velgere. Så truende ble dette aspektet for Nicolás Maduro at iscenesettelsen hans av seg selv som superhelten Super-Bigote (super-barten) ble midlertidig satt på pause til fordel for «super-pilegrimen».

Opposisjonsalliansen kunne legge frem høyst troverdige bevis på at deres presidentkandidat, Edmundo González Urrutias, vant valget med langt over dobbelt så mange stemmer som den sittende presidenten.

Det regimekontrollerte valgrådet har til dags dato ikke lagt frem indikasjoner på at opposisjonen har forfalsket kvitteringene de samlet inn fra mer enn 25.000 valglokaler. Maduro ga likevel ikke fra seg makten.

To dager etter valget var Machado og González Urrutia igjen ute, på en lastebil i Caracas. Etter denne massemønstringen måtte begge gå i dekning. González Urrutia flyktet til Spania, mens Machado med ett unntak har holdt seg i skjul i Venezuela.

Frigjøringskampen fortsetter.