Drapet på en 34 år gammel ansatt ved et botreningshjem på Kampen i Oslo, og den påfølgende terrorsiktelsen mot en 18 år gammel beboer, var tema for en debatt på Dagsavisens «Politisk pub» onsdag.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) og forfatter Sylo Taraku fra Tankesmien Agenda var blant deltakerne.

Justisminister Aas-Hansen understreker at saken er fryktelig. Hun er imidlertid glad for at politiet, PST og Oslo kommune tidlig har lovet å se på hva som har blitt gjort, for å kunne «lære av hendelsen». Aas-Hansen kunngjorde også at det skal opprettes et nasjonalt senter mot radikalisering og voldelig ekstremisme, i tråd med anbefalinger fra ekstremismekommisjonen, uten å spesifisere om dette gjelder alle former for ekstremisme, for eksempel islamisme.

Senteret skal ligge i Arkivet i Kristiansand.

Ungdomskriminalitet og svenske tilstander

Sylo Taraku, som har innvandring og integrering som sitt spesialfelt, sier at det finnes to innganger i saken: Det som har gått galt i gjerningspersonens liv, og konteksten rundt. Han påpeker at den siktede var på en bekymringsliste hos PST, og at det derfor er viktig å vurdere hva som har gått galt i informasjonsdelingen mellom ulike instanser. Taraku mener det er et åpenbart problem at en person med ekstremistisk tankegods var alene med en person han hater, noe som tyder på at noe ikke har fungert i systemet.

Justisministeren bekrefter at det er «en liten gruppe ungdommer» som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet i Norge, og at disse i mange tilfeller har flerkulturell bakgrunn. Hun er bekymret for «crime as a service», eller bestillingskriminalitet, som hun mener er et uttrykk for «svenske tilstander». Aas-Hansen sier norsk politi er fremsynt og har god forståelse for fenomenet, og at politiet har informasjon om hvem disse gjengangerne er.

Fremtidige tiltak

Aas-Hansen sier at regjeringen i en ny periode vil fortsette med endringer i straffeloven for å kunne gi et mer «fornuftig innhold» i straffen for ungdommer. Hun understreker at målet er å finne en straff som gjør at ungdommen kommer seg ut av kriminalitet.

Sylo Taraku mener at kriminalitetsbekjempelse er minoritetsvennlig. Han peker på at kriminalitet ødelegger for sosial mobilitet, og at det å bekjempe kriminalitet gjør at folk får bedre sjanser til å lykkes i livet.