Olof Palme i 1986. Anna Lind i 2003. Sverige har sett drap på folkevalgte før, og det er ikke lenger et spørsmål om hvorvidt det vil skje igjen, men om når. Den siste uken viser at ordensmakten har kapitulert og at et nytt dødelig angrep kan skje når som helst.

Sverige har falt. Landet er nå en såkalt failed state, et tidligere demokrati der både borgernes likhet for loven og deres rett til beskyttelse er avskaffet. Ikke engang svenske folkevalgte er beskyttet av sikkerhetsstyrkene lenger.

Angrepet på Jessica Stegrud

Onsdag ble riksdagsrepresentant for Sverigedemokraterna, Jessica Stegrud, angrepet av en pro-palestinsk demonstrant utenfor Riksdagen. En kvinne nærmet seg Stegrud, rettet et slag mot henne og prøvde å ta mobiltelefonen hennes. Da Stegrud avverget angrepet, begynte kvinnen å skrike til henne.

– Fuck you! Fuck you, jävla fucking horunge! skrek kvinnen.

– Ditt jävla äckel! Vad fan anklagar du mig för? Tror du jag lever på dina fucking jävla äckliga pengar, eller? Jag tänker inte backa, om du ogillar situationen så backar du själv! Det är du som står i vägen för mig, om du tycker att det är obekvämt så backar du! Du stöttar folkmord!

Se videoen nedenfor:

En annen video viser kvinnen slå Stegrud i ansiktet. Hva ville blitt utfallet hvis kvinnen hadde holdt en kniv?

Se videoen nedenfor:

Palestina-aktivistenes drapstrusler mot Ulf Kristersson

Sist lørdag skjedde det igjen. Under en pro-palestinsk demonstrasjon i sentrale Stockholm ble det fremsatt eksplisitte dødstrusler mot den svenske statsministeren – ledsaget av jubel fra deltakerne og publikum og kompakt stillhet fra de forsamlede sikkerhetsstyrkene. En video sirkulerer nå på sosiale medier der en mann gjør huggende bevegelser mot personen som skal representere den svenske statsministeren, Ulf Kristersson. «Kristersson» bærer et israelsk flagg i den ene hånden og en blodig dukke i den andre, mens «Kristersson» lager et «hysj-tegn» med fingeren for munnen og har på seg nazi-armbind.

– Klappa händerna och döda Kristersson, skriker en jente drapert i et keffiyeh-mønstret sjal med et kartbilde der Israel er fjernet.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson slik han ble fremstilt under lørdagens pro-palestinske demonstrasjon. På plakaten i bakgrunnen står det at Kristersson er «wanted». Foto: Skjermbilde av video.

Ingen kan misforstå symbolikken: Sveriges statsminister er en jødisk-sionistisk-nazistisk marionett som er skyldig i palestinske barns død – derfor er det riktig å myrde ham.

Vil noen ta oppfordringen på alvor? Finnes det noen der ute som ønsker å bli shahid ved å myrde enda en statsminister?

Se videoen fra demonstrasjonen nedenfor:

Politiet på stedet: «Hun er bare en vanlig person»

Tilhengere av offentlig orden lurer naturligvis på hvordan det er mulig at politiet og sikkerhetsvaktene ikke grep inn, men valgte å forholde seg passive, både under angrepet på Stegrud og mens det ble fremsatt trusler mot statsministeren. Politiet, som var ved Riksdagen onsdag, innrømmet overfor borgerjournalisten Nick Alinia at kvinnen riktignok var mistenkt for en forbrytelse, men at politiet valgte å la være å gripe inn fordi Jessica Stegrud «ikke er kongen», men bare «en vanlig person».

Det faktum at den intervjuede politibetjenten uttrykker seg slik mens vedkommende er i tjeneste, betyr at han vet at han trygt kan gjøre det. Han vet at uttalelsen ikke vil føre til represalier. Jeg antar at politiet og dets ledelse resonnerer på samme måte angående Ulf Kristersson?

Både Stegrud og Kristersson er helt sikkert fundamentalt «helt vanlige mennesker», noe også kongen må sies å være. Hovedpoenget her er at politiets oppgave er å beskytte vanlige mennesker, slik at de ikke trenger frykte for sitt liv. Dette gjelder spesielt når det står politibetjenter noen få meter unna – uavhengig av om den vanlige personen heter Carl XVI Gustaf, Jessica Stegrud, Ulf Kristersson, Kalle Karlsson eller Stina Svensson.

Mediene viser sin partiske side

Ikke overraskende inntok media den samme avslappede holdningen. Da de rapporterte om angrepet, valgte de vinklingen om at Stegrud hadde blitt «konfrontert», mens den radikale venstresiden hevder at feilen ligger hos Stegrud, fordi hun anses å ha «fremprovosert» angrepet. Da SVT intervjuet Jessica Stegrud om hendelsen, valgte de å la være å problematisere det faktum at en folkevalgt hadde blitt angrepet utenfor Riksdagen. I stedet spurte de Stegrud:

– Varför lämnar du inte bara platsen där?

Se klipp fra SVTs intervju nedenfor:

Ja, hvorfor trakk ikke Stegrud seg unna? Hvis hun hadde blitt myrdet utenfor arbeidsplassen sin onsdag, ville journaliststanden sannsynligvis ha påpekt at hun var «på feil sted til feil tid», eller at hun selv hadde valgt å bli og dermed utsatte seg for fare. Ifølge SVT og den forente venstresiden virker det åpenbart at folkevalgte parlamentsmedlemmer bør gi etter for en voldelig og konfronterende mobb – forutsatt at den folkevalgte tilhører et Tidö-parti og mobben består av hijab-kledde kvinner som vifter med palestinske flagg. Eller for den saks skyld barn (!) som skriker etter hevn og død.

Samtidig vet enhver svenske at tonen ville vært annerledes hvis Magdalena Andersson, Nooshi Dadgostar eller Amanda Lind hadde blitt angrepet av en nasjonalist som bar det svenske flagget i stedet for det «palestinske». Eller hvis en etnisk svenske skulle rette noen form for kritikk («hat og trusler») mot disse hatefulle demonstrantene. På sin Facebook-side skriver Oskar Lee for eksempel:

«Politiet og påtalemyndigheten ser imidlertid ut til å mene at det er unødvendig å skape bråk ved å arrestere eller tiltale folk for hatkriminalitet/HMF så lenge det skjer i forbindelse med pro-palestinske demonstrasjoner. Man har vel vurdert at det ville bli mye bråk, og det tåler man ikke (da vil man heller tiltale svenske pensjonister som har skrevet noe om «idiot» på Facebook). Men nå har det gått for langt. Parlamentsmedlemmer blir angrepet, og demonstrasjonstog oppfordrer til drap på politikere. Dessverre tror jeg at den svenske politiledelsen og påtalemyndigheten er feige. De vil heller unngå bråk enn å håndheve loven.»

Svensk krisehåndtering skjer gjennom humor og memer. Illustrasjon: Skjermbilde fra Facebook.

Ut fra dette kan svenskene trekke en rekke konklusjoner: For det første er de ikke lenger like for loven i Sverige. For det andre kan ikke «vanlige folk» regne med å bli beskyttet av politiet. For det tredje står blodtørstige aktivister fritt til å okkupere gatene og torgene våre og oppfordre til drap på statsministeren vår. For det fjerde har politiet og media allerede overlatt voldsmonopolet til disse aktivistene. For det femte kan vi begynne å telle ned til dagen da nok et drap på en folkevalgt politiker finner sted i Sverige. Det er 198 dager igjen av det inneværende året.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!