Jeg tror faktisk statsminister Jonas Gahr Støre når han sier at det ikke er dekning for å bruke ordet «ukultur» om Utenriksdepartementet. Han trenger ikke sette «u» foran når ordet «kultur» i seg selv er dekkende.
Det forutsetter tross alt at man oppfatter noe som galt før man vil kalle det ukultur. Jeg er ikke overbevist om at de gjør det. Kanskje har de overbevist seg selv om at det de har holdt på med, har vært helt uproblematisk. Da er det heller ikke så vanskelig å sitte i en høring og oppriktig avvise at det er noe galt med kulturen.
Under onsdagens Epstein-høring merket jeg meg hvor opptatt flere var av ordene som ble brukt. Det er påfallende hvor viktig det er å avvise betegnelsen «ukultur», med tanke på opplysningene som har ført dem inn i høringssalen.
Børge Brende skrev til Aftenposten i november i fjor: «Jeg har ikke hatt noe med Epstein å gjøre.» Under høringen måtte han beklage at han hadde snakket usant. Han opplyste selv om tre middager og kontakt på e-post og SMS, etter at han hadde sluttet som utenriksminister. Brende gikk av som president og administrerende direktør i World Economic Forum (WEF) i februar, etter avsløringene om kontakten.
WEF-president Børge Brende lytter til Indias statsminister Narendra Modi og Klaus Schwab under Davos Agenda 2022 i Cologny i Sveits den 17. januar 2022. Foto: Salvatore di Nolfi / Keystone via AP / NTB.
Brende har forklart at han ikke kjente til Epsteins kriminelle bakgrunn. Men han visste om han selv hadde spist middag med ham. Det krevde ingen bakgrunnssjekk å svare sannferdig på det spørsmålet fra Aftenposten.
Vi har også tidligere sett hvordan Støre håndterer ubehagelige opplysninger. I TV 2-intervjuet fra 2011 benektet han først at han hadde hatt samtaler med Hamas-lederen Khaled Meshaal. Da journalisten fortalte at Meshaal selv hadde bekreftet telefonsamtalene, ville Støre ta opptaket på nytt. Han mente spørsmålet hadde vært upresist, og at han hadde oppfattet det som et spørsmål om hvorvidt de hadde møtt hverandre. Deretter bekreftet han samtalene.
Stillbilde: TV 2 / YouTube.
Det er vanskelig å tro at en mann som Støre ikke forsto spørsmålet. Og det er fascinerende å se hvor selvfølgelig han ber om å få begynne på nytt, som om journalisten bare skulle la det første svaret passere. Da svaret hans ikke lenger holdt, påstod han at det var spørsmålet det var noe galt med.
Når den samme mannen nå forsikrer oss om at det ikke er dekning for å snakke om ukultur, er det god grunn til å spørre seg hva han selv legger i ordet. Han har selv ledet departementet, og hans egen vurdering er ingen grunn til at vi andre skal føle oss beroliget.
Det minner egentlig litt om enkelte finansmiljøer man kan møte på byen. Guttastemningen er høy, gifteringene kommer av, og «det som skjer på guttetur, blir på guttetur». Ingen hever et øyenbryn. Alkoholen svekker kanskje dømmekraften, men aksepten fra de andre er der også når de er edru. De vet hvordan kameratene oppfører seg, og neste gang drar de på tur sammen igjen.
Mens politikere kan kose seg med champagne og eksklusive snitter, blir det heller dårlig med den slags for de mange eldre på sykehjem rundt om i Norge. Foto: Pexels
Mange har sett serien «Exit» og kjenner igjen denne typen guttastemning. Man sitter og ser på og lurer på hvordan de kan holde på slik. Men kameratene er jo med på det selv. De dekker over for hverandre, og hvis noen utenfra reagerer, kan de oppriktig synes at vedkommende overdriver. De har jo alltid holdt på slik. Man kan fortsatt ha klare meninger om rett og galt, samtidig med at man gjør nokså romslige unntak for seg selv og kameratene.
Brende ledet selv World Economic Forum, som arrangerer møtet i Davos. Under WEF-møtet i januar i år meldte New York Post om kraftig økning i etterspørselen etter eskortetjenester. Ifølge en kommersiell plattform kom det 79 forespørsler på møtets åpningsdag, mot normalt cirka to bestillinger per dag i Davos. Tallene kommer fra selskapet selv, men det tar seg dårlig ut mens deltagerne diskuterer hvordan vi andre bør leve.
Det sier selvsagt ingenting om hvorvidt Brende eller andre navngitte personer kjøpte sex. Men det er rimelig å spørre hva som foregår rundt disse samlingene, og hvor mye deltagerne betrakter som en helt vanlig del av opplegget.
I Utenriksdepartementet er det også dokumentert svikt i forvaltningen av fellesskapets penger. Riksrevisjonen undersøkte støtten til Terje Rød-Larsens tankesmie IPI i perioden 2007 til 2012, da Støre var utenriksminister. IPI mottok 58,2 millioner kroner.
Departementet manglet dokumentasjon på egen saksbehandling, fulgte ikke opp pengebruken godt nok, og sørget ikke for nødvendige habilitetsvurderinger. Departementet stilte heller ikke krav om rapportering på måloppnåelse, og for mye av tilskuddet gikk til administrasjon.
Da blir det for enkelt å vise til hva én eller noen få personer kan ha foretatt seg. Pengene ble bevilget gjennom departementet over flere år, og kontrollen skulle ha vært utført av departementet. Hvorfor fikk slike mangler fortsette? Ble enkelte mottagere møtt med en tillit som gjorde at nødvendige spørsmål aldri ble stilt?
Under høringen fremhevet Støre de mange dyktige og samvittighetsfulle medarbeiderne i utenrikstjenesten, og advarte mot å slå alle i hartkorn. Det finnes utvilsomt mange slike medarbeidere. Flere av dem vil sannsynligvis også ha interesse av å få undersøkt hvorfor kontrollen sviktet. De er dårlig tjent med at deres innsats brukes som begrunnelse for å avvise kritikk av miljøet de arbeider i.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) under sikkerhetskonferansen i München den 14. februar 2025. Foto: Javad Parsa / NTB.
Formuleringen om at vi ikke må dømme alle etter handlingene til noen få, er for øvrig svært gjenkjennelig. Den dukker stadig opp i innvandringsdebatten og etter islamistiske terrorangrep. Da blir vi minnet om at gjerningspersonen ikke representerer alle andre. Støre er ikke alltid like nøye med dette når han omtaler sine politiske motstandere.
Ved tiårsmarkeringen for 22. juli trakk han frem at høyresiden hadde et særlig ansvar for å trekke grenser mot høyreekstremt tankegods. Han ga ikke dermed høyresiden skylden for drapene, men han mente altså at høyresiden hadde et ansvar som strakte seg ut over gjerningspersonen. Da burde han også tåle spørsmål om ansvaret til miljøet han selv har ledet, etter avsløringer om personer i betrodde stillinger og dokumentert svikt i departementets kontroll.
Jeg vet ikke hvor mye som skyldes bevisste valg og hvor mye som skyldes at folk har vent seg til forhold de burde reagert på. Det er underlig at de som har hatt ansvar, er så opptatt av å avvise betegnelsen før vi har fått klarhet i hva som har foregått. Jeg tror gjerne at Støre mener det når han sier at han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av ukultur. Men jeg er redd det forteller oss mer om hva han har vent seg til enn om hva vi andre bør akseptere.
