Kontroll- og konstitusjonskomiteen vet at det ikke bare er ministre som er oppe til eksamen, men hele systemet. Det forsto Jonas Gahr Støre, som konsekvent nektet for at det er en ukultur i UD.
– Det er ingen dekning for å bruke ord som ukultur i omtalen av en stor organisasjon med referanse til hva én eller noen få enkeltpersoner kan ha foretatt seg. Vi kan ikke slå alle i hartkorn, sa han i sin innledning.
Støre er innkalt som tidligere utenriksminister, som han var fra 2005 til 2012.
Støre spilte fornærmet på UDs vegne.
– Det er blitt rettet fokus mot den grunnleggende tilliten som må gjelde mellom de menneskene som forvalter penger og ansvar på vegne av fellesskapet. Det er svært alvorlig og skadelig om personer i slike funksjoner misbruker tillit, sa Støre.
– Komiteen omtaler det den kaller UDs «hierarkiske struktur og særegne rotasjonssystem», og spør om dette gjør det mer «sårbart for kameraderi, påvirkning og korrupsjon». Det vil jeg avvise, sa han videre.
Komiteen var opptatt av bevilgningene til Terje Rød-Larsens IPI i New York, og Støre forsvarte også denne pengebruken, fordi det var en viktig møteplass.
Under Støre økte støtten til IPI fra 4 til 11 millioner kroner i året, trass i advarsler fra Norges daværende FN-ambassadør Morten Wetland.
– Erfaringen var i sum positiv, og derfor ble det inngått en ny rammeavtale, sa Støre.
At Rød-Larsen ledet tankesmia, var heller ingen avgjørende faktor, mente Støre, men forklarte:
– At en nordmann leder en organisasjon, gjør jo at dialogen og kontakten sånn sett kan være lettere. Man får lettere tilgang, man kjenner hverandre.
– Jeg vil igjen understreke at det fra min tid som utenriksminister ikke er holdepunkter for at det finnes noen forbindelser mellom Norges samarbeid med IPI og Epstein, sa Støre.
– IPI utviklet seg utover på 2000-tallet til en møteplass for beslutningstagere, tilknyttet FN. Det å nå fram med norske synspunkter og interesser inn mot FNs beslutninger har vært prioritert av alle norske regjeringer. Og her fremsto IPI som en nyttig arena, framholdt han.
Støre hopper bukk over at IPI også var et clearinghouse for unge jenter som ble loset inn i Epsteins stall. Dette fikk UD ved Ine Eriksen Søreide et tips om i desember 2019. Man sparket ballen videre til FBI i New York, uten å foreta seg noe mer. Epstein ble drept i august samme år.
I den norske fremstillingen blir alle skyggene som henger over Epsteins nettverk ignorert. Ting blir konkrete og personfokuserte, og da kan folk som Børge Brende slippe unna med å beklage.
– Jeg vil beklage at jeg ikke var ærlig med en gang. Jeg skulle ikke svart usant på Aftenpostens spørsmål i november i fjor om at jeg hadde møtt Epstein, sa Brende.
– Det er dårlig dømmekraft, og det er jeg lei meg for, sa Brende, som dukket unna spørsmål fra pressen både på vei inn og ut av høringen.
Det Brende serverer her, er etterpåklokskap forkledd som anger.
Brende var den som ga 600 millioner til Hillary Clinton før valget i 2016. Han trodde hun skulle bli president. Norge har brukt penger til å kjøpe seg innflytelse. Det var derfor man falt for Epstein. Han var flinkere og enda mer kynisk.
